Kjære verdalinger! Minsaas Plass er torget og kjernen i Verdal sentrum. Det er svært viktig for oss alle hva som skjer med plassen og bygningene rundt. Kjære Coop og Verdal Kommune, her gjelder det å ikke forhaste seg med salg og avgjørelser. Jeg skjønner at mange firma har penger til å kunne kjøpe opp gamle Domus-senter for over 20 millioner og at de lett kan bygge tre eller fire etasjer. Med dagligvare under og 120 pensjonister losjert over som sender in klager på de 4 bilistene med sub som er våken lengre enn 23:00.

Innherredsbakeriet går så det griner med salg av søt-brød og svartkaffe på dagtid. Dette fordi det passer målgruppen og beboerne rundt perfekt. Politikere, yngre beboere og alle som driver næring i sentrum vil trekke mer folk in i bybildet.

Det er enkel logikk. Skal man få til dette må vi gjøre Verdal sentrum til et kulere sted å være. Det må være mer for en større målgruppe og det må være kvalitet i opplevelsene. Verdal har tenkt motsatt i alle år.

På Stiklestad handler det meste om historie og minimalt om nåtid og fremtid. Den gjennomsnittlige 18-åringen driter naturligvis i Olav den hellige og at det er klubb og duppe på torsdager. Øras Dager blir arrangert med en profil som ønsker oss hjertelig velkommen tilbake til 1940. Her er alt i svart-hvitt. «Kom å smak sild på glo folkens!».

Vi kutter ned på alt det siste som var igjen av underholdning fra scenen under «martna´n». La oss selge unna syklene som ligger i kjelleren til politiet, og så tar vi moteoppvisning med hunder fra lastebilscenen. Så ber vi in ordfører, litt politikere og næringsliv til å diskutere Verdal sentrums fremtid den siste av Øras dager. Vi annonserer ikke dette og ser hva som skjer. Jo, 10-12 personer kommer og kun Jan Juberg reiser seg og siterer seg selv. «Verdal sentrum kan være død om 20 år.»

En pessimistisk tanke ja, men jeg tror det trengs så klare uttalelser. Verdal går for mye rundt grøten. Vi tør ikke innrømme hva vi er dårlige på. Ja, vi har norges tredje største industripark som omsetter for milliarder og en rik kultur innen amatørteater. Bra det. Men hva med alt det andre? Handelen, uteliv, opplevelsene og ikke minst all annen kultur.

Hulda Vestvik er et eksempel på en ressurs som må ivaretas maksimalt. Hun lever for dansen og har en «drive» som skaper en ny kultur her. Slike ressurser gror ikke på trær. Og om de begynner å blomstre så har de oftest allerede SAS-billetten booket. Ta vare på henne alle sammen. Gi henne støtte i form av penger, spør hva vi kan hjelpe med i form av lokaler og muligheter. Book henne og hennes dansegrupper og elever til arrangement. Og la barna sjekke ut hennes hiphop-kurs.

Jørgen og Trine som er driverne på Talia (tidl. Aboteke) er eksempel på ildsjeler som prøver å redde kulturen i Verdal sentrum. Jeg har jobbet en del med de og man merker at dette ikke er et kynisk spill for å ta ut så mye penger som mulig av et AS som selger halvlitere. De vil gi noe til innbyggerne. Bygge en kultur for å samles, oppleve konserter, ha åpen scene, barne-disco og vise fotballkamper så gutta kan med god samvittighet sitte der å kobla av hverdagen i noen timer.

Det er så utrolig viktig at vi benytter oss av disse tilbudene og gir kred til slike ildsjeler. Jeg synes kommune og lokalt næringsliv skulle vært mye mer inn å dradd disse lassene sammen med initiativtakerne. Marginene er så små for at alt raser sammen. Se bare historien til utelivet vårt de siste 10 årene. Korthus som venter på at noen skal nyse.

Under Øras dager sitter politikerne å snakker om planen for videre utvikling av sentrum. Da er en av hovedplanene å bygge grønt-areal mellom Tindved og jernbanen. Et støyete område med minimale solforhold. Hva skal det brukes til? En miniutgave av Moparken der man kan planlegge neste flytt av gamle kanoner?

Verdal kommune har brukt over 27 millioner på en Jernbanepark som 98 prosent av tiden kun blir brukt som trapp. Til og med under Øras dager ble denne «parken» gjemt bort og brukt kun som gjennomgang mellom sukkerspinn og sild på glo. Hvor er scenen her? Hvor er bordene, parasollene og teltet hvor man kan skjermes for regnet og spise god mat med familien? Fontenen er fin den, men bruksverdien burde vel prioriteres i en park som koster nesten like mye som hele det nye teaterhuset.

Det tok mange år og 4 millioner kroner å gjennomføre skateparken ved Meny. Hvorfor har ikke den fine sittegrupper, toalett, en liten kiosk og kul belysning? Øystein Kvistad i Verdal kommune sa i mai 2014 til Innherred: «Vi tenker å kjøre et fellesanbud med Levanger slik at vi får to parker som utfyller hverandre. Det blir ikke de samme elementene, og det gjør det mer interessant for skaterne. Det vil bli perfekt for ungene å kunne hoppe på toget og reise til en ny bane like ved, da begge vil ligge i sentrum.»

Flere verdalsungdommer har sagt de drar heller til Levanger sin Stadionpark. Av den enkle grunn at den er mange ganger kulere. Jeg tror ingen fra levanger reiser for å trikse på Verdal sin.

Her kan næringslivet i Verdal være med å heve standarden på skateparken med kun noen hundretusen kroner og en dose egeninnsats. Området er jo knallfint og lett tilgjengelig fra både skysstasjon og det nye Ungdommens Hus som i disse dager ferdigstilles i bygget der Langnes og Bakkan holdt til tidligere. Dette huset er et kjempetiltak. Det blir spennende å se hvilken kultur som bygges der i årene fremover. Et kjempeløft som tilbud for ungdommene i Verdal blir det.

Det virker som både innbyggerne og politikerne i Verdal vil så mye. Utfordringen er at ting må gjøres skikkelig og gjennomført. Bygger man en jernbanepark, skatepark, et teaterhus eller et torg så må man vite at det er minst like viktig å sørge for aktivitet som det er å prosjektere og bygge.

Mulighetene er der. Minsaas Plass er der. Brikken er eksempel på en kjempestart. Et hus fylt til randen med kreativ næring. Masse firma som brenner for kultur og for Verdals utvikling. Nord-Trøndelag Teater får sitt nye bygg på den ene enden av torget. Kommunen og Fylket har lovt at dette skal bli et flerbruksareal for verdalingene.

Jeg venter spent på å se hvordan det skal kunne gjennomføres da jeg vet at NT-Teater er avhengig av tilgang til sine lokaler stort sett hele tiden da det nesten konstant er produksjoner i sving. Tindved skulle også være en arena for alle. Nå er det meste av bygget inkl. storsalen blitt leid av teaterutdanningen ved Universitet NORD. Man kan kanskje booke salen noen få dager i året når studentene har ferie. Naive meg som trodde dette skulle bli stedet jeg kunne oppleve f.eks. Bjørn Eidsvåg på en tirsdag i oktober.

Jeg har så mye jeg grubler på når det gjelder hjembygda mi at jeg kunne skrevet 100 sider til. Men poenget her er at jeg håper så inderlig at riktig valg blir tatt med tanke på Minsaas Plass og bygningene rundt. Her vil jeg se enda mer kreativ næring, enda mer liv og røre. Her skal det være naturlig at det er litt lyd og aktivitet.

Jeg vil stå med pilsen i hånda og oppleve Kurt Nilsen, sitte i tribuner og se teater, oppleve Hulda og hennes danseshow en høstkveld med heftig lysrigg.

Jeg vil gå hit på vår egen lokale matfestival om sommeren og ikke minst vil jeg oppleve tidenes Verdalsmartna med et program som fenger alle.

Foran den scenen vil jeg stå sammen med sønnen Filip og se Marcus og Martinus, jeg vil kunne sette meg med bestefar å se Ole Paus og oppleve Minsaas Plass koke når Kygo går på scenen en lørdagskveld i juni.

Kenneth Aksnes

verdaling og entusiast

Innlegget ble først publisert av Aksnes på Facebook, og er gjengitt på Innherred.no med hans tillatelse.

Kenneth Aksnes titulerer seg som verdaling og entusiast.