Vi har mye å glede oss over i Levanger, men alt er ikke like rosenrødt. I tirsdagens Innherred kunne vi lese at det er delte meninger om tilbygget til rektorboligen i Kirkegata 1, i Levanger.
Stortinget vedtok i mai 1995 ved endringer i plan-og bygningsloven at estetikk skal vektlegges sterkere i plan-og byggesaksbehandlingen i kommunene. Det virker å ha gått hus forbi i Levanger. Her har Riksantikvaren og Byantikvaren rikelig med bygg som de kan bruke som uheldige eksempler.
Det er klare krav til dokumentasjon i byggesaker: om arealdisponering, arkitektonisk utforming og forhold til lokal byggeskikk. At det etter hvert kommer nybygg i områder hvor de passer inn må vi selvfølgelig godta. Når det blir inngrep i Levangers personlighet og særpreg, må vi ha lov til å protestere.
I avisa kunne vi også lese noen forsøk på å bortforklare tabber i byggebransjen, fra folk som burde vite bedre. Vi ble så glade da det ble ansatt en byantikvar i Levanger, og Riksantikvarens interesse for Trehusbyen var også oppmuntrende - en stund.
Våre politikere ser ut til å la seg beruse av festtaler og skryt, og glemmer at historien også feller sin dom. Nå er det dessverre slik at politikerne kommer og går og blir frie for ansvar for sine besluttninger, mens tabbene blir stående igjen etter dem for alltid.
Ole Kristian Salater