I de senere årene har jeg sammen med mine venner i Team BånSki vært på utallige ski og skiskyttermesterskap rundt omkring i Europa. Mange fantastiske minner er lagret i min forholdvis begrensede harddisk. Det mest spennende øyeblikket tror jeg var i Falun i 2015 da Petter Northug vant 5 mila. Den spenningen som til slutt kulminerte på oppløpet kan nesten ikke beskrives.

Odd Helge Roksvåg, kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet, er fast spaltist i Innherred.

Likevel ligger ikke disse minnene helt på topp i min rangering av opplevelser på skirenn. Mitt aller største minne er fra Høysjøgauken i 1968. Dette innholdsrike skirennet ble arrangert av Helgådal IL hver eneste år langfredag fra 1966 og fram til 1976. Stort sett ble rennet arrangert på Høysjøen, men både i 1970 og 71 ble rennet lagt til Lunheim forsamlingshus pga. vær og føreforhold. Likevel var det på Høysjøen rennet hadde sine store høydepunkter.

Og høydepunktene sto i kø for en 10 åring på Høysjøen i 1968. For en gutt som ikke hadde vært mer enn høyst fem turer til Verdalsøra, var dette et arrangement noe som satte seg fast i et ungt barnesinn. Jeg hadde aldri vært på et arrangement med så mange deltakere. Over 100 stk. fikk startnummer på brystet denne langfredagen. Løpet ble arrangert som et parløp der kvinner og menn ble satt sammen i par. En løype med mange forskjellige utfordringer skulle gjennomføres på ski. Her så vi for første gang fristil ble tatt i bruk. Ikke helt som fristilen vi ser på verdenscupen i dag, men fristil var det rette ordet lenge før det var oppfunnet.  Og hvilken fantastisk opplevelse jeg fikk ta del i denne dagen, ja selv Petter Northugs 5 mils gull må altså vike i mitt minnealbum.

Jeg fant fort ut at den mest spektakulære posten var kysseportalen - ja du leste rett - kysseportalen! Her skulle parene konkurrere om å utføre det mest spektakulære kysset. Da må alle som leser dette huske på at parene var satt sammen, så det kunne hende at de to som skulle kysse aldri hadde truffet hverandre før. Her skulle en dommer gi poeng ut fra hvordan hun eller han opplevde kysset. For en 10 åring var dette som å komme til himmelen. Rundt portalen som var en fysisk portal sto det massevis av mennesker og oppmuntret «kysserne» Dette var som en kysseskole for en 10 åring. Aldri noen gang har jeg sett så mange forskjellige kyss. På denne tiden var det vanlig med laustenner og mye snus, så opplevelsene ble nok litt så som så for noen. Heldigvis var ikke navnet korona oppfunnet enda.

Et annen spektakulær konkurranse var hopprenn. Og det var ikke et hopprenn med lite fart og et lite hopp. På Vangstadvollen var det bygd en skikkelig hoppbakke som alle måtte sette utfor. Her fikk tilskuerne oppleve alle stilarter. Noen traff hoppkanten perfekt, mens andre nok bommet både på hoppet og hoppkanten. At ingen brakk en fot eller hand denne langfredagen er for meg en gåte. Også her sto det en dommer og bedømte hoppene. Jeg tror de fleste var langt unna 20 i stil.

Andre konkurranser var aking, skyting på ballonger med luftgevær og snøballkasting, men ingen konkurranse fikk så stor oppmerksomhet som kysseportalen. Spesielle kyss var noe lokalbefolkningen snakket om helt fram til neste langfredag. Når alle parene vel var kommet i mål måtte juryen tre sammen og kåre vinnerne ut fra hva dommerne på de forskjellige postene hadde gitt i poeng. I tillegg til bedømmelsen var det oppsatt en idealtid som det var om å gjøre å komme nærmest. Fram til 1970 var det stor premieutdeling etter rennet med laurbærkrans til vinnerne og premier til de beste parene.

Høysjøgaukens æresdiplom «Høysjøhanen» var rennets største utmerkelse. Denne ble innstiftet for første gang i 1967. Det ble kun utdelt når noen ble funnet verdig til dette. Det kan nevnes at det ble utdelt en Høysjøhane i 1968. Juryens begrunnelse var følgende: Vedkommende fikk utmerkelsen for sin usportslige opptreden da han i hoppkonkurransen rev med seg dommeren som ikke var hvem som helst, men rennets høye beskytter og leder av hovedkomiteen.

Etter 1970 ble premieutdelingen flyttet til et gaukball som ble arrangert på Lunheim forsamlingshus hvert år rundt 1. mai. Her ble alle startende som hadde nådd konfirmasjonsalderen invitert. Jeg husker den dag i dag da jeg fikk min første invitasjon som nykonfirmert i 1974.  Alle festglade møtte opp på ballet. Her ble det utdelt premier og mange andre utmerkelser samt konkurranser som f. eks trehjulssykling inne i huset. Det kan nevnes at på mitt første gaukball i 1974 spilte Vømmøl Spellmannslag med Hans Rotmo i spissen. Ballet var 26 april og nesten ingen visste hvem Vømmøl var. På invitasjonen til ballet var navnet til Spellmannslaget skrevet feil. Bare fem dager senere visste alle i Norge hvem de var, da deres første plate kom ut 1.mai 1974. Resten er historie.

Gaukrennet på Høysjøen var egentlig bare noe tull, og arrangørene påstod heller aldri noe annet. Rennet ble kun arrangert for å skape moro. Meningen med arrangementet var at alle kunne delta på like fot og ha det moro. På det meste i 1975 deltok over 180 personer. Det skal vel ikke underslås at gaukrennet etter hvert ble en litt for stor fest for et idrettslag.

Min opplevelse fra 1968 har i hvert fall satt seg fast i minnet. Siste året rennet ble arrangert var i 1976. Da hadde allerede Veresfestivalen begynt å bli et lignede arrangement i Vera. Mange av ideen som var brukt under Høysjøgauken ble tatt med dit. Høysjøgauken var på mange måter en forløper til Veresfestivalen.

I disse tider da Europa er inne i sin mest urolige tid siden siste verdenskrig, er det viktig «å finne på tull» for å få tankene bort fra den forferdelige krigen for en liten stund. Da er det vel ikke å forakte med en «kyssekonkurranse» Ønsker alle en riktig god helg med eller uten kyssing!

Odd Helge Roksvåg

Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet