Det var fredag 26.janur kl. 11.40 det skjedde, jeg var på Trøndersk trafikksikkerhetstreff på Scandic Hell og fikk et varsel opp på mobilen min fra Liverpool FC mens jeg satt og hørte på et foredrag om mopedbiler. Der sto det «Jürgen Klopp kunngjør beslutning om å gå av som Liverpool-manager ved sesongslutt».
Det ble svart, jeg falt bort et øyeblikk, kanskje to også. «Leste jeg riktig nå, skal Klopp, sjefen sjøl, slutte som manager for mitt elskede Liverpool?» Minuttene gikk, jeg klarte ikke konsentrere meg om det som foregikk på scenen. Hodet mitt verket, dette kom som et sjokk, ja som lyn fra klar himmel for en svoren Liverpoolsupporter.
Dagen gikk, det ble lunsj og hjemreise fra Stjørdal mens sjokket ennå ikke hadde lagt seg. Jeg kom hjem og logget meg inn på pc'en å skulle endelig få se intervjuet med denne mannen fra Glatten utenfor Stuttgart som alle som elsker LFC hadde blitt så uendelig glad i, om årsaken til at han skulle trekke seg som manager for de røde.
Der satt jeg i 25 minutter og lyttet, gråt og tørket tårer, og lo litt innimellom mens intervjuet med klubbkanalen rullet og gikk. At han ikke har energi lenger til å stå i dette er til å forstå. Men hva er det som er så spesielt med denne mannen?
Vi må gå tilbake til starten, til oktober 2015. Liverpool er i ingenmannsland på tabellen og de har nettopp sparket sin manager Brendan Rodgers. Det går noen dager så kommer denne tyskeren slentrende inn på Anfield og tar fansen med storm på sin aller første pressekonferanse. Han kalte seg «The normal one» og ba Liverpoolfansen gå fra å være «doubters to believers» eller oversatt fra tvilende til troende. Og der var det gjort, han hadde oss i sin hule hånd med en gang. Og det skulle vise seg at han var alt annet enn normal.
Tilfeldighetene rår her i livet, vi var en gjeng Tottenham og Liverpoolsupportere fra Verdal som hadde bestilt oss tur for å se kampen mellom disse to på White Hart Line den 17.oktober 2015. Tenk det, vi skulle få se Klopps første Liverpoolkamp live. Selve kampen endte 0-0 og var ikke særlig velspilt heller, men å få lov til å være med fra start av i dette eventyret som det etterhvert skulle vise seg å bli er noe jeg aldri vil glemme.
Da mannen fra Glatten utenfor Stuttgart kom til klubben vår, ante vi ingenting om alle trofeene som ville komme inn dørene på Anfield i årenes løp. Det tok litt tid, men trollmannen fra Tyskland hadde teft, tålmodighet, disiplin og utholdenhet nok til at dette skulle gi resultater. Allerede i sin første sesong ble det europaligafinale, der ble det tap. To år etterpå spilte vi, ja jeg sier vi om Liverpool, mesterligafinale mot Real Madrid i Kiev med undertegnede ringside. Der ble det også tap, men Jürgen hadde nå bygget opp et solid byggverk av en stall, så nå var det nok bare et spørsmål om tid for det første trofeet var i boks for den sulteforede klubben vår.
Året etter smalt det, vi vant mesterligafinalen mot Tottenham, over 100 supportere var samlet oppe i andre etasje på Ørens Meieri for å overvære kampen. Det ble seier og nå var Klopp udødelig i Liverpools øyne! For en kveld det ble!
Men det skulle komme mer, mye mer. Vi hadde ikke vunnet serien på 30 år, TREDVE ÅR! Men i 2020 skjedde det, vi vant serien med 99 poeng, hele 18 poeng foran Manchester City, den rivaliserende klubben med ubegrensede økonomiske midler. Det var eufori og ekstase.
Vi har vunnet VM for klubblag, FA-cup og liga - cup etter denne bragden, og i år kan det skje igjen. Vi er med på alle fire fronter – ligaen, europaligaen, FA-cupen og vi er i liga-cupfinalen.
Hva er det med slike vinnerskaller og trenere som Jürgen Klopp? Det er ikke godt å si, det finnes ikke fasit på slikt. Men at de har en tydelig filosofi, et system og en struktur på hvordan de vil ha det, er det ingen tvil om. Man kan også nevne andre suksessfulle trenere som Nils Arne Eggen, Sir Alex Ferguson, Kjetil Knutsen og flere som har dette i seg. Så har de fått tid. Kontinuitet er et stikkord for alle disse jeg har nevnt. Det er vel kanskje den viktigste suksessformelen. Rom ble heller ikke bygd på en dag.
Nå er reisen til normale, unormale Jürgen Norbert Klopp i Liverpool FC snart over. Blir det sølvtøy i trofeskapet på Anfield i vår? Tiden vil vise, men for en vår det blir.
Men, likevel helt til slutt, trenere kommer og trenere går. Til syvende og sist er ingen større enn klubben!
