– Dere må ta en bulldoser og jevne Magneten med jorda. Ja, du kan bare spissformulere. Med det flotte sentrum som dere har, så er det ille at de meste av bylivet foregår i noen «trekasser» utenfor bykjernen.

Forfatter og journalist Ronny Spaans skyter fra hofta. Han ber oss stoppe opp og tenke oss seg om, og mener at Levanger med sitt unike «rammeverk» har et spesielt ansvar.

– Levanger med sin byggestil er helt spesiell, faktisk i europeisk sammenheng også. Derfor er det trist å registrere hvor «avmagret» sentrum har blitt.

Forfatter og journalist Ronny Spaans har allerede skapt debatt med boka som kommer andre mars.

Andre mars kommer han ut med boken «Kjøpesenterlandet-planlaus norsk stadsutvikling»

Men den har allerede skapt stor debatt landet rundt. Boken er sluppet for pressen, og den dagen vi fikk en avtale med Spaans hadde han vært gjest i Nitimen. I tillegg hadde mange lokalaviser vært på tråden for å få et intervju.

Levanger har fått et kapittel i boken til forfatteren, som opprinnelig er fra Brønnøysund, men nå har bodd i Oslo i 20 år. Der er han til daglig journalist i nynorskavisa Dag og Tid.

Der skrev han en rekke artikler om byutvikling rundt om i 34 ulike byer og bygdebyer i Norge, som har dannet grunnlaget for boka.

Og i kapitlet om Levanger starter han slik:

– Levanger «Sløw city». Levanger kalla seg «slow city» og drøymde om kortreist trøndersodd i trehussentrum, men enda opp med hamburger og cola i randsona av byen.

Uten forpliktelser

Spaans raljerer over Levanger sitt Citaslow-prosjekt. Levanger skulle bli en «sakte by», i organisasjonen som hadde sitt utspring i Italia hvor det primært var en protest mot alle hurtigmatkjedene.

I 2007 krasjlanda prosjektet:

«For dyrt å reise og dyrt å måtte ha med seg tolk, sa ordføraren. Vel, det er kanskje og andre grunnar til at dei ikkje reiste. Same år etablerte Burger King seg i byen. Kvifor reise langt for å nyte kortreist mat når du kan reise kort og nyte langreist mat.»

Det lå ingen forpliktelser i Citaslow-prosjektet. Dermed måtte det gå som det gikk, mener Spaans

– Det samme skjer nå med Olavsrosa. Den har kun symbolverdi, og den gir heller ingen forpliktelse for kommunen. Kan det ende som Citaslow – blir sentrum et stillestående museum?

En stille sentrumsgate, som illustrerer skjebnen til Levanger og mange andre tilsvarende byer i Norge.

Norge er kjøpesenterland nummer en i Europa. I forhold til Sverige er vi dobbelt så stor – vi har faktisk så mye som nesten en kvadratmeter kjøpesenterflate per innbygger her til lands.

Dette skremmer forfatteren, som med sitt spesielle etternavn har sine aner fra Nederland.

Holdningsendring

Han forteller at det er i ferd med å skje endringer i flere land i Mellom-Europa.

– Der har politikerne tatt tilbake styringen over byutviklingen. Derfor er det stopp i kjøpesenterutbyggingen mange steder.

«Nyurbanismen» er i ferd med å bli et sterkere begrep enn noen gang siden det ble etablert i USA omkring 1990. De ønsker å ta tilbake det opprinnelige innen byplanlegging, og er en reaksjon mot alle sovebyene.

– Det som er så trist med det som har skjedd i Norge er at det er utbyggerne som har styrt byplanleggingen, og det gjelder ikke bare Levanger. Tror du Olav Thon tenker på bymiljøet når han bygger store kjøpesentre i utkanten av mange større og mindre byer i Norge, spør Spaans retorisk.

Forfatteren har gitt terningkast til byene han har besøkt rundt om i Norge. I den vurderingen kommer Levanger langt opp på listen med terningkast fem – på linje med Bergen, Trondheim og Lillehammer.

Se til Bergstaden

– Levanger får så høy skår av meg på grunn av den fantastiske trehusbyen. Hvis jeg skulle gitt dere terningkast på hvordan dere har fylt opp de flotte bygningene med liv og røre, så hadde det blitt en toer.

Spaans ber oss se til Røros. Der har de på mange måter lyktes med å ta vare på sitt særpreg, og heller ikke tillatt et stort kjøpesenter rett utenfor byen.

– Røros har havnet på UNESCOs verdensarvliste. Den er mer forpliktende enn Citaslow. Etablering av kjøpesenter i randsonen av en UNESCO-by kan føre til tap av verdensarvstatusen. Dette skulle selvsagt vært Levanger også, som har potensial til å bli Nord-Trøndelags Røros.

Er det noe håp for Levanger?

– Jeg også skjønner at Magneten ikke blir borte over natten, men når jeg hører at en lokal bank flytter fra sentrum og ut dit så blir jeg lei meg. Slike bedrifter burde ha gått i bresjen for å skape liv i sentrum. Det blir på mange måter litt dobbeltmoralsk at de gjør det motsatte.

Han mener at makten må tilbake til fagfolket. Levanger bør få en byutvikler som kan jobbe tett sammen med byantikvaren. Politikerne bør også lytte til deres råd, og ikke la seg styre av markedskreftene.

Stiller krav

– Nå har dere et flott havneområde, som også er unikt på mange måter. Jeg har forstått det slik at det er ulike syn på hvordan havna skal utvikles, men det kan jo være en svenneprøve om Levanger har både ønske og vilje til å endre kurs, sier Spaans før han avrunder:

– Det er de unge og velutdannede som kan være håpet. Jeg hører du sier at det er en god del som både ønsker seg og kommer tilbake. De er vant med levende bysentrum der de kommer fra, i og med at de fleste har bodd i større byer. Og har du gått på Grünerløkka eller Bakklandet en solfylt lørdag, så skjønner du kanskje hva jeg snakker om. Bare tenk deg hvor flott Levanger sentrum kunne blitt med et tilsvarende yrende liv innrammet av de vakre trehusene.