Mandag kveld godkjente et enstemmig kommunestyre i Verdal økonomirapporten for 2. tertial. Den viser et meget stramt budsjett, som styres mot balanse ved nedjusteringer av investeringer innen skoler, avløp og kloakkanlegg og øvrige endringer i investeringsbudsjettet. I rådmannens framlegg heter det:

- Gjennom året har rådmannen rapportert krevende økonomiske realiteter. I tertialrapport pr 30. august 2016 ser vi at kommuneregnskapet for 2016 vil bli bedre enn tidligere rapportert. Dette skyldes i første rekke to forhold. Det ene er at skatteveksten nasjonalt har tatt seg kraftig opp i den siste tiden. Selv om denne veksten ikke er like stor i Verdal som i landet for øvrig vil dette gi positive effekter i form av økt inntektsutjevning. Det andre er at lønnsoppgjøret ikke ga de kostnadsøkninger prognosene fra forrige statsbudsjett og egne anslag innebar. Dette betyr at anslagene etter andre tertial er et regnskap for 2016 i minimum balanse.

Drives dyrt

Politikerne benyttet anledningen til å starte budsjettdebatten.

- Det er tydelig at vi har en krevende økonomisk situasjon. Vi har en del utfordringer som krever tiltak på kort og lang sikt. I et langsiktig perspektiv må politikerne her ta over seg realiteten i utfordringene vi har, og gi rådmannen godt spillerom til å føre det videre, sa Oddleiv Aksnes.

Han viste til at Verdal kommune nå taper om lag 19 millioner kroner årlig i tapte statlige overføringer på grunn av at Verdal de siste ti årene har fått 170 færre elever i grunnskolene. I tillegg pekte han på at Verdal driver kommunen dyrere enn flere nabokommuner.

- Verdal kommune har en lønnsutgift på 16.000 kroner per innbygger. Stjørdal har 12.000 kroner pers innbygger. Det forteller noe om befolkningsutviklingen, og vi blir flere eldre. Vi har store etterslep på vedlikehold og bygningsmasse, og det er på tide å ta grep på strukturer, sa han i møtet.

Trine Reitan (Ap) kalte økonomien anstrengt for Verdals del, noe som gjør kommunen sårbar for uforutsette hendelser.

- Vi får redusert summen vi får fra staten for å drive skolene med cirka 19 millioner kroner det siste året, og ekstraressurser fosvinner neste år. Vi vet også at elevtallet går ned med cirka 110 elever fram til 2021.

Ikke luft og kjærlighet

Anne Kolstad (SV) la vekt på at Verdal må øke barnetallet i kommunen og derfor også legge til rette for mer tilflytting flere steder enn bare i sentrum, siden det er ledig elevkapasitet ved flere skoler utenfor sentrum.

- Om vi skal ha hele befolkningsveksten i sentrum, vil vi få problemer. Vi må tenke sammenhenger for å løse det, sier hun og vektlegger tilrettelegging for boenheter som tiltrekker seg beboere.

Arild Kvernmo Pedersen (Ap) svarte med å si at Verdal ikke kan drives på luft og kjærlighet, og at det må tenkes større.

- Vi er nødt til å tørre å gå inn i problemstillingene. Vi må gå gjennom hele oppvekstsektoren for å finne smarte løsninger, og faktum er at vi driver med betydelig overkapasitet på skolene sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, sier han og legger til:

- Skole er et av våre største budsjettområder, og vi stikker hodet rett i sanden. Det vil jeg ikke være med på som kommunestyrerepresentant.

Vondt i magen

Marit Voll (Sp) reagerte imidlertid på Pedersens uttaltelse.

- Da Verdal Ap fredet skolene i fire år, hadde dere ikke samme tall da? spurte hun og viste til drastisk færre i verdalsskolene hele det siste tiåret.

- De to siste årene har vi mistet 50 elever i verdalsskolen. Alle prognoser tyder på at det skal fortsette. Ap har sagt i sitt program at vi vil bevare skolestrukturen så lenge det er pedagogisk og økonomisk forsvarlig. Det pedagogiske er ganske klart utfordret, og vi må tørre å gå inn i en prosess, som er helt i tråd med vårt program, svarte han til Voll.

Pål Sverre Fikse (Sp) tilføyde at han hadde en dårlig magefølelse for den økonomiske framtiden.

- Vi var jo igang med en grundig prosess, med gode diskusjoner rundt i skoleutvalgene, men før høringsfristen gikk ut sist ble diskusjonen avblåst med beskjed (fra Ap og KrF) om at vi skulle frede skolestrukturen i neste periode. (Partiene gikk ut i media dagen før et annonsert folkemøte i regi av Senterpartiet der man ville se helheten i det i å skape liv i grendene, blant annet knyttet opp mot skolestrukturspørsmålet). Etterpå har man kommet med en formulering på at det gjelder så lenge det er økonomisk og pedagogisk forsvarlig.

– Helsehusdebatten er uten tvil spennende, men det er ikke gjort et vedtak her. I dokumentet har vi beskrevet betydelig overkapasitet på barnehager, og strukturdebatten må løftes til både skole og barnehage. Jeg får vondt i magen av at kommunen legger ut anbud på Doffin med 11.000 kvadratmeter helsehus og fireavdelings barnehage. Noen dager tidligere skulle det bli friidrettsanlegg. Hvor kommer barna fra? Og vi har nettopp kjøpt Maritvold barnehage også. Dette har gått fryktelig skjevt ut, og da får jeg vondt i magen, sa Fikse.

Han fikk til svar fra Aps gruppeleder at han ikke burde være redd prosesser.