Arrangørene måtte bære inn ekstra stoler da sykeheimsdebatten ble brakt på banen i et åpent møte på Arken onsdag. «Alle» ville høre lederen av Pensjonistforbundet, Jan Davidsen. Og det var nok lettere for ham å høste applaus blant de 170 tilhørerne enn det var for Trine Reitan, leder av komiteen mennesker og livskvalitet i Verdal. Hun oppsummerte det da også på denne måten:

–Dette kunne fort vært som å gå inn i løvens hule, men jeg oppfatter det ikke slik. Jeg oppfatter dere som engasjerte verdalinger som vi vi yngre har godt av å høre på.

Bare avbrutt av en kort kaffepause varte møtet i to timer. I løpet av den tiden hadde debattantene vært innom mange sider ved eldreomsorgen i kommunen, men aller mest dreide det seg naturlig nok om nedleggingen av sykeheimsplasser, om kø og ventelister, retten til sykeheimsplass, tall og ulike tolkninger av tall, det kommende helsehuset og ikke minst perioden mellom nå og åpningen av det nye helsehuset. Sistnevnte punkt fikk kommunestyrepolitiker Brita Kleven Thorsvik (V) og leder av Eldrerådet si dette fra talerstolen:

–Det kan da ikke være sånn, at vi i oktober 2018 får vi bruk for 43 heldøgns omsorgsboliger, mens vi fram til da, ikke har bruk for noen. Thorsvik ser helst at ledige lokaler på Ørmelen bo- og helsetun midlertidig brukes til omsorgsboliger i et nytt helsehus står ferdig, varsler også en interpellasjon om dette.

Brita Kleven Thorsvik

Ser ikke det samme

Kommunestyret i Verdal vedtok i desember 2015 å legge ned 24 sykeheimsplasser ved Ørmelen bo- og helsetun. Nå foreligger planer om et større helsehus, men det er ennå ikke klart når og hvordan det blir. Under møtet presenterte Trine Reitan to tegninger som foreløpig kan beskrives som en visjon.

Jan Davidsen benyttet sine 30 tilmålte innledningsminutter til stor begeistring fra de aller fleste i salen. Men kanskje var det like interessant å merke seg konkusjonen hans i etterkant av møtet.

–Det er bekymringsfullt å komme på slike møter og høre avstanden i virkelighetsopplevelsen mellom innbyggere og politikere, poengterte han. Med følgende oppfordring:

–Det må være mulig å trekke dette ned på jorden. For hva er det man etterlyser? Jo, en definisjon på hva som er rett til en sykeheimsplass og hva er en venteliste? Hva er skillet mellom en omsorgsbolig og en sykeheimsplass? Sånne ting er jeg sikker på at dere er fullt ut i stand til å få klarhet i. Davidsen gjorde også et poeng av at velferdsteknologidebatten er vel så viktig som sykeheimsdebatten. Skal vi overvåkes eller skal vi våkes over?

Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet, høstet begeistring blant publikum da han holdt sitt innlegg.

Styres av de yngre

Lederen av Pensjonistforbundet var innledningsvis innom en rekke momenter som falt i god jord blant tilhørerne. For eksempel trakk han fram at dagsorden gjerne settes av yngre.

–Debatten om vår egen hverdag har vi i stor grad overlatt til de yngre generasjonene, mens vi velvillig har hengt med i svingen og sagt at, «ja, det er klart vi vil bo hjemme så lenge som mulig.».

Davidsen påpekte at det i for stor grad er folk som ikke kjenner de eldres hverdag som styrer debatten, en debatt som igjen preges av økonomiske rammebetingelser fordi kommunene blir et offer for det stadig tilbakevendende: Nye oppgaver, ingen flere penger.

–Gapet mellom behovv, ambisjonene og de pengene som står til rådighet er altfor stort. Da kommer vi opp i denne typen diskusjoner. Og dogmet om at vi vil bo hjemme så lenge som mulig blir hengende ved, uttrykte han

Intet supperåd

Davidsen mener det er viktig hvem som er med i eldrerådene rundt omkring, og han manet til at disse rådene verken blir eller lar seg bli behandlet som et supperåd.

–Men et utvalg som tar på alvor lovens bokstav om at de skal uttale seg om alle saker som berører eldres levekår. Mange tenker da på eldreomsorgen, men det er mye mer i hverdagen vår. Vi skal sørge for at eldrerådene blir levende organ representativt for vår generasjon, at de er i stand til å gå inn i alle typer debatter, ikke bare for å protestere, men for å fremme forslag, korrigere forslag, komme med innspill om andre typer løsninger.

Pensjonistforbundet-lederen anmerket at det er mange uklarheter ute og rår.

–Vi vet ikke en gang hvor mange som trenger en sykeheimsplass, sa han, og mente det er viktig å dokumentere behovet.

–Vi krever å få laget en oversikt over hvor mange er det egentlig som etter fastlegens mening burde vært på en sykeheim. Det har vi ikke. Vi har noen gjennomsnittstall, med x antall av 25 prosent over 85 år bør ha en sykeheimsplass, men hva sier det om de reelle behovene? Når vi vet hvor mange mennesker som bor hjemme, som ikke burde bo hjemme, men et sted med trygghet for at det er folk og tilgang til medisinsk pleie i nærheten. Et av de viktigste poengene fra vår side er å få laget en relle oversikt over behovet i den enkelte kommune, og bruke det som et styringsverktøy.

–De er viktig at vi lokalt engasjerer oss. At vi selv forlanger å få laget lister, i et samarbeid med de legene som skal ta vare på oss i hverdagen. Og ikke minst sørge for at vi har politikere som er villige til å stille penger til rådighet for å få dette gjennomført. Og ikke står og lover skattelette i ene hjørnet, og ambisjoner i andre hjørnet. Og den dagen vi møter virkeligheten midt i mellom, så står vi bare og skylder på hverandre.

Blant de applauderende var Jon Olav Lund som like godt anbefalte Davidsen å flytte til Verdal, samtidig som han lovet ham plass i Eldrerådet.

–Denne gang høres også bergensdialekten ut som honning i mine ører, konkluderte han.

Mediebildet

Trine Reitan benyttet anledningen til å fortelle om det framtidige velferdsløftet for Verdal, inkludert kommende helsehus. Hun forsøkte etter beste evne å redegjøre for utfordringene kommunen står overfor innen helse- og omsorgssektoren. Mens en pensjonist i 2016 har fire yrkesaktive for å opprettholde tjenester og økonomi som trengs i livet, blir tilsvarende i år 2040 2,5 yrkesaktive.

Trine Reitan

Reitan fikk støtte både av ordfører Bjørn Iversen og varaordfører Silje Sjøvold da hun beskrev et mediebilde som hun mener ikke samsvarer med realitetene.

–Hvis mediebildet hadde vært reelt, så ville vi blitt nedlesset av tilsynsmyndigheter. Det er vi ikke, poengterte hun. For det er ingen avvikspåpakninger som preger Verdal kommune i denne saken. Reitan understreker samtidig at alle som har rett til helsetjensester får det, og hun gjorde det klart at ingen i Verdal står i kø for å få sykeheimsplass.

Trine Reitan presenterte det som foreløpig er en visjon på hvordan et framtidig Verdal helsehus kan bli.

Stein Amdal som er leder i Pensjonistforeningen Ajker Verdal/Kværner Verdal gleder seg over den massive oppslutningen til onsdagens møte. Han kjenner seg for øvrig ikke igjen i mediebildebeskrivelsen fra Reitan:

–Det er en sak som berører mange, det er ikke en som er medieskapt. Det handler om folk som kjenner folk som har behov for helse- og omsorgstjenester, men som ikke får det, eventuelt at kvaliteten ikke er god nok. Det er klart folk reagerer på at vi har en kommunalsjef som prøver å skape en splittelse mellom pårørende og pasienter ved offentlig å si at pasientene ønsker å bo hjemme mens de pårørende ønsker å kvitte seg med dem og sende dem på sykeheim.

Møtet på Arken ble arrangert av en rekke pensjonistforeninger i Verdal. Engasjementet er høyst til stede, men kanskje var det ikke så enkelt å trekke de helt tydelige konklusjonene. Tora Strand syntes nok ikke det.

–Jeg synes det det hele er bekymringsfullt, og jeg har heller ikke blitt noe klokere på det politikerne har snakket om, sa hun.