Denne sommeren graver kommunen opp mesteparten av hovedgata i byen. 17. mai-toget måtte finne en annen veg. Vømmøltoget må det samme, og næringslivet i gata og byen for øvrig fortviler.
Det skal nemlig graves fortsatt. De startet i januar, og noen håpet det skulle ta en måned eller tre. Men nei da, ti måneder. Bare for Nordgata.
Fortsetter de i samme tempo har de kanskje rukket over det meste av sentrum før århundreskiftet.
Men det gjelder å se praktisk på det. I og med at Volhaugvegen opp mot kapellet er neste for tur, noe som kommer til å pågå hele neste år, så spørs det om ikke det blir i overkant upraktisk med begravelser der oppe. Nå er jo allerede begravelsesbyrået i Nordgata blant de berørte, så hvorfor ikke bare bruke gravingen rett utenfor til noe som kan komme dem til nytte?
Her blir det kort veg til graven, og Esso på motsatt side stiller nok opp med ferske brød og kaffe til minnesamværet.
Det rent praktiske med alle steinene må naturligvis løses på et vis, men et blikk på nedre del av Nordgata - den såkalte miljøgata utenfor Mega og krysset med Johannes Bruns gate, tilsier jo at man allerede har vært inne på tanken.
Den helt store forskjellen fra der blir det jo ikke. Steinene kan skille vegen fra fortauet.
Jeg foreslår at man bruker Kina-stein til formålet, samme type som det er brukt tusenvis av tonn i over hele jernbaneparkområdet. Leveringstiden kan bli lang, så kanskje er det beste å bare grave videre nedover i hølet de allerede har laget. Da kommer man vel rett til Kina, og kan bare heise steinen opp derfra uten å måtte frakte den på båt over flere kontinent og verdenshav.
Den som graver en grav for andre, faller selv der i, sier et gammelt ordtak. Vi får se hvem som faller i verdalsgraven.