Frits Wahlstrøm fra Årnes i Akershus skrev i begynnelsen av desember en bekymringsmelding til Riksantikvaren etter å ha oppdaget utformingen på tilbygget ved rektorboligen ved Levanger videregående skole.
Han er opprinnelig levangsbygg, men har bodd i Årnes siden han flyttet som 23-åring fra Bruborg. Han er blant annet en ivrig leverandør av artikler til lokale historiebøker i Levanger, og følger tett med på sin hjemkommune. Blant annet har han oppdaget det nye tilbygget ved rektorboligen i Kirkegata, som han reagerer kraftig på.
–Tilbygget bryter fullstendig med den vakre fasaden i sveitserstil. Den gamle rektorboligen ligger svært synlig ved siden av den staselige lærerskolebygningen på venstre side av gaten, som sammen med denne bygningen danner inngangsposten til byen sørfra. Rektorboligen, som de senere årene har huset et legekontor, ble oppført omtrent på samme tid som lærerskolebygget, som ble tatt i bruk i 1902. Ettersom de fleste tregårdene i Levanger er fredet, ber jeg Riksantikvaren se på denne byggesaken snarest, skrev Wahlstrøm i sitt brev til Riksantikvaren 3. desember i fjor.
Ikke refs, men...
Riksantikvaren svarte på henvendelsen fra Wahlstrøm 25. januar, og skrev da at de ikke tar ytterligere grep i byggesaken i Kirkegata, siden bygget ikke er en del av fredningsområdet i trehusbyen.
–Riksantikvaren er i sluttfasen med å utarbeide en bystrategi – en strategi som gir anbefalinger for forvaltning av kulturarv i by. I denne anbefaler vi at man i de viktigste historiske bymiljøer i større grad viderefører de stedegne kvaliteter, og at nybygg, på- og tilbygg i større grad må tilpasses både omgivelsene og tilstøtende bygg. Vi vurderer i denne sammenhengen å ta en illustrasjon av tilbygget på rektorboligen i Levanger med som eksempel på en uheldig kontrastering som i liten grad viderefører – enn si styrker kvalitetene til bygningsmiljøet.
Bård Hallan i Lyngstad Arkitekter i Steinkjer arbeidet med tilbygget i Kirkegata 1 som i dag fungerer som et venterom. 8. desember i fjor sa han til Innherred at målet var å skille mellom gammelt og nytt i utformingen.
– Fylkeskommunen og byantikvar var med fra en tidlig fase. Det framstår som en ny del av bygget, og vi har ikke prøvd å få det til å se ut som en del av det eksisterende. Bygget vises heller ikke mye fra gata, sier han.
Flere andre har også reagert på tilbygget, deriblant Per Anker Johansen, som i et leserinnlegg i Innherred skrev:
– Huset har nå fått et tilbygg som jeg ikke har noe stilnavn til. Jeg håpet lenge at bygget ikke var ferdig, men nå forstår jeg at det skal være slik det framstår på dette bildet. Da går min forbauselse over til forskrekkelse: Jeg skjønner at for å få til et levende sentrum må bygningsmassene renoveres og tilpasses dagens krav til funksjonalitet. Etter sigende er bygget godkjent av dem som vi har satt til slikt. Likevel blir min kommentar: Var dette den eneste akseptable løsningen?
Delte meninger
Andre har også stilt spørsmål til om tilbygget og utformingen faktisk hadde blitt godkjent av bygningsmyndighetene i kommunen. Jostein Trøite (SV) tok også opp saken i kommunestyret 14. desember, og spurte da om saken hadde hatt kommunal behandling. Det hadde tilbygget fått og byggetillatelsen var laget helt etter boken.
– Vi er opptatt av at folk skal bruke husene, og da må man ta høyde for endringer. Bestemmelsene i Levanger åpner opp for å bygge moderne tilbygg på gamle hus. Om en ser seg rundt, er det ikke uvanlig å bygge tilbygg som bryter med det gamle bygget, nettopp for å vise at det er nytt. I fagmiljøet har det lenge blitt sett på som feil om man prøver å kopiere det gamle. Det er mange og delte meninger om hva som er riktig, men i denne saken er det verdt å påpeke at man gjennom denne løsningen bevarer den opprinnelige bygningskroppen. Fjerner man tilbygget, så står huset omtrent urørt igjen, sa Gunn Hege Lande i fylkeskommunen i desember i fjor.
Børge Winther, som er en av fastlegene og eierne av bygget, ønsker ikke å kommentere saken.
Seksjonsleder Leidulf Mydland ved Riksantikvarens seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og arealplanlegging var ikke tilgjengelig for utfyllende kommentar til saken mandag.