Det var en begredelig lesing i Innherred og Trønderavisa tirsdag 15/11 der kommunalsjef Anne Kari Haugdal greier å snu Stein Aamdal sitt tidligere innlegg om eldreomsorgen i Verdal så fullstendig på hodet. Enhver med respekt for eldreomsorg og som kjenner Stein Aamdal har ikke vansker med å forstå at hans innlegg ikke var noe angrep på folk som arbeider på grasrotplan. Han har gjennom et langt yrkesliv nettopp ivaretatt arbeidere på grasrotplanet.
Les også: Rystet over påstand om aktiv dødshjelp
Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene at kommunalsjefen forsøker å rettferdiggjøre det Verdal kommune nå holder på med i forbindelse med omlegging av eldreomsorgen i kommunen. Å skyve personell foran seg på denne måten oppleves fra min side som en bevist avsporing. Respekten for administrative og politiske grep vekker liten tillit og heller begrunnet bekymring. En har friskt i tankene anbudsforespørselen på nytt helsehus til ca. en halv milliard kroner som ble lagt ut på Doffin uten at behandlende instanser hadde hørt om det. I stedet for å ta et personlig ansvar for handlingen ble den avfeid med «hjerneblødning» og et «kollektivt blackout».
Fra politisk side har det tidligere blitt hevdet at det er debattinnlegg fra lekfolk som skaper utrygghet og bekymring i befolkningen. Må nok heller spørre om det ikke er politiske og administrative utspill og vedtak som skaper en slik bekymring.
Vi trenger ingen avsporing i debatten
Innenfor omsorgssektoren er begrepet «faglig vurdering» en gjenganger i kommunens vokabular. Hvem tar disse faglige vurderingene og hva inneholder de? Har etikk, respekt og verdighet en plass i disse vurderingene? Har personell som daglig steller med pasientene mulighet til å komme med råd og veiledning og blir i så fall disse tatt til følge? Samarbeidsreformen gjør at sykehusene i dag ofte skriver ut pasienter som trenger videre avansert pleie og oppfølging. Da blir det avgjørende at Verdal kommune har en slik kompetanse dit pasientene sendes.
Skal sykeheimer stenges for å spare penger?
Nå legges det nye planer for et gedigent helsehus, noe som trolig vil forsinke ferdigstilling av nye sykehjemsplasser. Innholdet i dette huset vil være det store spørsmålet. Blir huset rettet bare mot beboere og brukere, i så fall hvor skal da pasientene ivaretas? Det blir uansett et ledd i en sentraliseringsprosess som føyer seg godt inn i «stor må bli større».
Tora Strand