Under interpellasjonsdebatten i Verdal kommunestyre mandag kveld fortalte Marit Anna Morken om bekymrende kolleger i hjemmesykepleien.

– Kolleger er frustrerte og bekymret over eldreomsorgen, men tør ikke si noe fordi de er redde for å miste jobben, sa senterpartipolitikeren.

– Sprer mistillit

Uttalelsen har ikke falt i god jord hos leder av komite for mennesker og livskvalitet, Trine Reitan (Ap) og varaordfører Silje Heggdal Sjøvold (H). På grunn av strenge regler rundt interpellasjonsdebatter, fikk de ikke svart opp eller stilt Morken spørsmål.

–Det hun gjør med å gå på Verdalens viktigste talerstol og si dette, er å spre mistillit til hele helsesektoren i Verdal. Sånn kan vi ikke ha det, sier Reitan.

– Hvis hun har rett i noe dette?

– Da må vi endre på det.

Reitan mener likevel det er kritikkverdig av Morken å si det hun sa, ettersom hun etter debatten ikke å kunne gi noen konkrete eksempler.

– Dette er beskyldninger mot en hel sektor på at ting ikke fungerer. Det er slik at når du jobber innen helse, så har du plikt til å si ifra hvis din avdeling ikke har klart eller ikke klarer å gi de tjenester de skal gi, fremholder Reitan.

Loven er klar

Hun får støtte av varaordføreren.

– Loven for helsepersonell stiller krav om at ansatte skal melde ifra når en opplever at det ikke er forsvarlig faglig det en holder på med. Hvis det er sånn som det sies og som Morken sa, så vil jeg oppfordre ansatte til å melde ifra. For den kunnskapen må ledelse sitte med.

Trine Reitan legger til at det både administrativ og politisk ledelse må ha denne kunnskapen for å kunne fatte rette beslutninger.

– Hvis du som arbeidstaker oppdager noe feil på din arbeidsplass må du gå til din nærmeste arbeidsleder. Hvis det er sånn at det er vanskelig å snakke med din nærmeste leder, har du tillitsvalgt på arbeidsplassen eller du kan gå veien om lederen opp til neste ledd. For slike ting må fram. Det er viktig at førstelinja tar ansvaret sitt med varsling.

Silje Sjøvold minner om at kommunen ikke har noen hjemmel til å si opp folk dersom folk sier ifra om noe på arbeidsplassen sin.

Posisjonspolitikerne er tydelig på den eneste måten å kunne skape endring og forbedring på er at folk i førstelinjen sier ifra.

– Hvis det er skapt en sånn kultur at det ikke er noe vits eller folk ikke tør å si i å si fra til mellomledere eller ledere opp, ja da må vi forbedre oss. Sånn ledelse kan vi ikke ha, sier Trine Reitan.

Ønsker forbedringer

Både Reitan og Sjøvold sier at de tar bekymringene til folk på alvor, samtidig som de registrerer at det har blitt en veldig polarisert debatt.

– Vi har helt klart forbedringspotensial, men det er heller ikke sånn eldreomsorgen og helse og velferdstilbudet vårt er så dårlig som noen skal ha det til, sier Sjøvold.

Skaper unødig utrygghet

Varaordføreren er også opptatt av politikernes ombudsrolle.

– Men vi må også realitetsorientere folk med det kunnskapsgrunnlaget vi sitter med. Da er det ikke politikernes rolle å underbygge den bekymringen som mange sitter med – og skape mer utrygghet.

Reitan og Sjøvold er videre oppgitt over enkelte av opposisjonspolitikerne, og spesielt Venstres Brita Kleven Thorsvik. De fremhever at hun i folkemøter om oppvekst øser ut millioner til skole, og i det neste om eldreomsorg øses millioner til helse og velferd. De minner om at allerede brukes 80 prosent av kommunes pudsjett på disse to områdene.

Lettvint å gjenåpne

– Det blir en lettvint løsning å skulle gjenåpne 24 sykehjemsplasser uten å stille spørsmål om behovet, og hvor penger kommer fra. Hvem skal det gå utover? spør Sjøvold.

– Skulle forslaget om å gjenåpne de 24 plassene på Ørmelen bli vedtatt, ville det ført til en utgift på 60 til 80 millioner i inneværende økonomiperiode. Vi ville endt opp med ei stor regning uten vert.

– Det koster å kjøpe plasser også?

– Ja, med det er vanlig at kommuner kjøper plasser til hverandre, Det koster 3000 kroner i døgnet. Da får vi nesten 300 døgn for prisen av en sykehjemsplass, illustrerer Reitan.

–Så kan det være at vi har en utskrivningsklar pasient fra et sykehus om tre dager. Da kan vi gi melding tilbake om at vi ikke har plass, men at «du er sykest og har mest krav på plass». I en slik situasjon kan det være at vi må kjøpe fire ekstra dager på sykehuset. Det er noe kommunen betaler, og er ingen straffereaksjon fra sykehuset. Det er en måte å hjelpe hverandre, sier Reitan.

Alle skal bli «hjølpin»

Hun gjentar samme med varaordføreren at alle skal bli «hjølpin» - og de som mener de trenger hjelp må la søknadene gå.

Avslutningsvis kommer de politiske lederne med et aldri så lite hjertesukk.

– Vi savner litt begeistring i befolkningen om planene og satsingen på 430 millioner til helsehus. Alle er enige om målet, så hvorfor la skyggen i mellomfasen falle på målet, spør Reitan og legger til:

– Det blir et fantastisk godt tilbud. Nå må vi gå i lag mot det målet.