Leif Fiskvik bruker ikke de store ord når han skal fortelle om bakgrunnen for boken «Min historie».
–Jeg merket at jeg begynte å glemme noen ord da jeg snakket med folk. Ord som «krumkakejern» hadde jeg glemt. For å holde hodet ved like begynte jeg å skrive. Jeg skriver så seint at jeg fant ut at da klarer de hjernecellene jeg har igjen å holde tritt, forteller han humoristisk.
Vel hundre sider har det blitt. Nedtegnelser fra et langt liv, om forfedre og etterkommere. Men også et gløtt inn i lokalhistorien når han har funnet det naturlig, for Leif Fiskvik eller noen av hans nærmeste har vært i befatning med hendelsene.
Et eksempel på det er fortellingen om kobberproduksjonen som skjedde på Ekne for flere hundre år siden. Som guttungen flyttet han hit til Bergsbøgda på Ekne, og hans barndoms lekeplasser var i restene av bygdas bergsverkssindustri på 1600-tallet.
På Ekne hadde Leif en kjenning, Konrad Vordal, som i sine barneår hadde overlevd Verdalsraset. Dermed faller det også naturlig å ta et historisk sprang til dramatikken i Verdal i 1893, og Konrads og andres fortellinger om den største naturkatastrofen i historisk tid i Trøndelag.
«Verden faller i grus»
Men først og fremst handler «Min historie» om Leif og det han selv har opplevd gjennom familie-, yrkes- og pensjonistliv, på de forskjellige steder han og familien har bodd gjennom livet. Det har ikke bare vært en dans på roser eller bare finværsdager.
12 år gammel mistet han sin far. Gårdsarbeideren og bonden Håkon Fiskvik, som var så teknisk interessert og hadde sin egen bil alt på 1920-tallet, ble alvorlig syk. Da han døde 35 år gammel, ble mor Ingeborg på 25 år alene igjen med barneflokken. Ingen enkel oppgave i de harde åra som fulgte. Det ble tidlig ut i arbeidslivet. De viktige ungdomsåra, fra han var 17 til 23 år, ble sterkt preget av at Norge var i krig og okkupasjon. På Ekne var de nærmere krigens redsler enn mange andre steder, med fangeleiren Falstad i sin midte. Dette har også fått en bred omtale i Leifs bok.
Nå fulgte de første åra som voksen mann. Leif møtte Anna fra Bindal som han giftet seg med. Det ble videre utdanning, ved teknikeren i Trondheim, og etter noen år i arbeidslivet som installatør, ble Leif Fiskvik i 1953 ansatt som lærer ved yrkesskolen på Løkken. Nå hadde han funnet sin hylle i livet. Han ville lære bort sin kunnskap til andre. Først som lærer, senere som rektor. Det har han fått gjort flere steder i landet, i Oslo, Bergen, Gran på Hadeland og til slutt på Vårtun i Levanger der Leif fikk jobben som rektor i 1983. Innimellom hadde han også utenlandsoppdrag i Hellas.
Globetrotteren og eventyreren
Leif Fiskvik hadde et rikt og langt yrkesliv. Livet som pensjonist har ikke vært fattigere. Han har hatt denne statusen siden 1989. Nå blir leseren kjent med kunstmaleren Leif, med globetrotteren og eventyreren.
Over vel 100 sider har han skrevet ned sin historie. Nå er den samlet bak to permer og tilgjengelig for flere enn hans nærmeste. Leif fikk nemlig god hjelp til det tekniske da han skulle sette sammen boka. Med moderne produksjonsformer kan du bestille og få produsert en og en bok. For under 50 doller kan den bestilles og betales på nettet, og i løpet av noen dager kommer den i postkassen. Forfatteren på 94 år er selv aktiv på Facebook der han driver markedsføring av produktet.
Han er det levende bevis på at det aldri er for seint å skrive bok!