Det er kanskje ikke tilfeldig at Liv Hege Nylund er født på kvinnedagen 8. mars. Teaterkvinnen har vært opptatt av kvinners rettigheter, og hva passer vel da bedre enn at hun avslutter med en forestilling nettopp sett gjennom øynene til en kvinne på hennes egen alder. Det er også Nylund som har oversatt stykket til norsk basert på boken av Elsie Johannson med tittelen «Sin ensamma kropp».
Storfint besøk
Og det er ikke hvem som helst som skal instruere teaterveteranen i hennes avskjed med det nordtrønderske teaterpublikum.
Den svenske stjerneskuespilleren Marika Lagercrantz har tatt turen fra Stockholm og får nå intensive dager sammen med ensemblet frem mot premieren på Tindved kulturhage 16. februar. For det norske publikum ble hun kjent allerede i 1990 i den norsk storfilmen Landstrykere.
Senere har hun hatt sentrale roller i blant annet TV-seriene om Karin Fossum sin etterforsker Sejer.
Hun spilte også Cecilia Vanger i «Menn som hater kvinner» – storsuksessen basert på bøkene til Stieg Larsson.
For en stakkars lokalavisjournalist så ble det derfor et stort øyeblikk å få møte kvinnen man nærmest var avstandsforelsket i via kinolerretet. Med klamt håndtrykk hilset vi på 62-åringen som holder seg uforskammet godt.
Hun gleder seg til å jobbe med Liv Hege igjen. Sist de gjorde det var i 2003 da Lagercrantz spilte Sabina for det Svenske Riksteatern. Dette var også en monolog skrevet nettopp av Liv Hege Nylund.
Men tilbake til forestillingen som på norsk har fått tittelen «Skam deg Mayliss»!
Marika Lagercrantz fortalte at de hadde brukt en god del tid i fellesskap på å finne en mest mulig riktig oversettelse da «sin ensamma kropp» er vanskelig å direkte overføre fra svensk til norsk språk.
Så hva handler monologen om?
Mayliss er en 72 år gammel enke etter en suksessfull forretningsmann. Til tross for at hun har blitt en godt voksen kvinne, kjenner hun stadig på en indre lyst etter lidenskap og nærhet. Livet er på ingen måte ferdig. Hun pusser opp badet – er det ikke det man gjør når man ikke har noe annet? En mann – noen år yngre en Mayliss- får jobben og enken betrakter han i smug mens han står på alle fire og legger flis på baderomsgulvet hennes. Tankene og følelsene får fritt spillerom.
Det kan tyde på at dette er gjensidig, for noen dager etter jobben er ferdig ringer håndverkeren på døren med blomster i hånd.
Bør hun åpne døren og ta imot han og slippe alle sine følelser løs? Men samtidig slipper ikke tanken i bakhodet. Hva vil omgivelsene tenke? Hun er da tross alt en godt voksen og anstendig kvinne.
–Jeg mener det er et viktig stykke. Nå vet jeg ikke helt hvordan det er i Norge, men i Sverige er det nesten sånn at voksne ikke kan ha et sexliv – i hvert fall ikke kvinner, sier Marika Lagercrantz.
Hun forteller videre at det var nesten sånn at kvinner i hennes egen bransje var utgått på dato når de hadde passert 50 år. Nå mener hun at det er i ferd med å snu, men likevel mener hun boken som kom ut i 2008 fortsatt er like aktuell.
Ringen sluttet
Det var på mange måter Liv Hege Nylund som «fant» stykket, og hun gleder seg til å komme i gang med øvingene.
–Det blir sikkert både litt rart og vemodig. Nå skal vi jobbe fram forestillingen på teaterloftet på det gamle meieriet. Der var der jeg hadde mitt første møte med Nord-Trøndelag Teater. Jeg bodde faktisk der den første tiden også, men det kan du vel ikke skrive, humrer hun.
Samme år som Marika Lagercrantz ble kjent i Norge med Landstrykere, så kom altså lillestrømlingen Liv Hege Nylund til Innherred. Og bare avbrutt av tre år på Lillehammer, så er det Verdal og Nord-Trøndelag Teater som har vært hjemsted og arbeidsplass.
7. mars er det imidlertid slutt som fast ansatt. Da spilles nemlig siste forestilling av «Skam deg Mayliss» på Festiviteten i Levanger. Dagen etter passerer hun 70 år.
Nå har hun overtatt barndomshjemmet på Lillestrøm, men om det bare blir å sette seg i godstolen er hun ikke sikker på.
–Det skal bli godt å få ta det litt mer med ro, og kanskje få velge noe en har lyst til å gjøre hvis det passer sånn. Men det hadde jo vært moro og kommet tilbake og fått blitt med på et eller annet i det nye flotte teaterbygget. Tiden får vise.