Jeg skulle gjerne skrevet et brev til Institutt for ting som ikke virker. Hvis det finnes. Mye tyder på at det ikke gjør det, så jeg er redd jeg bare må leve med hverdagslige irritasjonsmomenter som gnager hull i sjel og sinn. For eksempel det faktum at det til enhver tid setts i produksjon gjenstander som ikke virker. Hvorfor har noen laget saftmugger som er klin umulige å skjenke fra fordi tuten er så flat at to liter saft renner vidt utover bordet før en dråpe tar veien ned i glasset. En ting er å designe møkkavaren, en annen ting er å rope hurra, dette var genialt, for så å sette maks fart på samlebåndet i den tro at dette er noe verden trenger. Hvorfor? Det samme gjelder forresten klassikeren drikkekartonger. Juicen havner i fanget. Jeg trenger neppe beskrive nærmere. Vi har alle vært der. Kartongene funker bare ikke. Med de produseres i millioner. Og er vi uheldige å ha kjøpt noe innpakket i plast, denne typen plast som er umulig å åpne uten å gå fandenivolsk til verks med øks for i det hele tatt ha en sjanse, kan du, etter endelig å ha brutt deg gjennom forseglingen, kavere på at kantene er så skarpe at du skjærer deg. Videre har jeg fortsatt til gode å se at lim fungerer. Regelen er: Ting som limes, holder ikke. Selv når det utenpå pakken er bilde av en bil som henger i kroken, klarer den i praksis ikke vekta av en tannbørste. Ha du funnet en teflonpanne som har virket flere ganger, vil jeg gjerne vite det? Det hjelper i alle fall ikke at den er kostbar. Det gjør det bare mer irriterende når du må kaste den. Hver gang du skal bruke tilhenger, svikter lyset. En like irritert venn av meg tilføyer: Den omvendt proporsjonale sammenhengen mellom tilgangen til fluesmekker og antall fluer på soverommet. Og vit at dette bare er en bitte liten smak av den egentlige irritasjonslista.