Vess skårrån ber ein mainn i mai, så blir det sein vår. Du har kanskje hørt ordspillet før – og da muligens i en humoristisk sammenheng – eller skal vi si tragikomisk nå i disse tider, når våren og sommeren har latt vente på seg – slik som den ofte gjør på våre breddegrader.
Hvorfor bor vi egentlig her?
Du har sikkert hørt det spørsmålet også mange ganger når værmeldingene bare «pøser» ut regn og endeløse lavtrykk, selv om kalenderen skulle gitt oss høysommer for lengst. Selv om den godeste sjefen på Moan, Jan Mosling, tar på seg shortsen når vi skriver første mai – uansett om det hagler eller snør, så innrømmer jeg glatt at både stillongs, ullgenser, lue votter har vært obligatorisk så langt i OBOS-liga sesongen.
Det tyder ikke på at det er så mye bedring i sikte heller, så derfor tror jeg at jeg beholder helsetrøye trygt som innerste lag en stund til. Og nå er det bare noen få dager til sola snur, så jeg tror jeg dropper å bære ned skiposen også. Man vet jo aldri når det igjen meldes om nykjørte spor innover Heståsdalen.
Hva skulle vi gjort uten været? Du verden så mange ganger skitværet har reddet en samtale for en tilfeldig passiar på butikken.
Jeg trodde levende lys, knitter på peisen og noe godt i glasset hørte mørke høstkvelder til? Nå er det bare å glede seg til Sankt Hans-aften i sol, shorts og paraplydrinker med en frisk brunfarge på huden. Da skal vi feire sommeren på Innherred.
He, he... bare tulla.
Legg fram allværsjakken og ullundertøyet. Du må passe på så du ikke får blærekatarr før du skal på sommerferie – ja, smak på ordet.
«Moslingen» får bare stå der på Skogn i shorts og sandaler mens juni-sludden pisker innover Holsandkaia.
Det er sommer i Trøndelag.