Verdalingen Trond Lundemo (født i 1956) har gitt ut ny diktsamling, 12 år etter den forrige, «Jakten på lyset». I 2005 overrasket Lundemo med sine poetiske refleksjoner og dikt som viste både en personlig nærhet og en jordnær tilnærming til livet. Røttene til Volhaugen kom tydelig fram.

«Brytning» fortsetter i samme spor, og siden debuten har Lundemo skiltet med en rekke finaledikt i Dagbladets Diktkammer. To ganger (2007 og 2012) gikk Lundemo helt til topps og ble månedens poet i Dagbladets Diktkammer.

«Brytning» er en samling dikt som summerer opp denne perioden, og resultatet blir veldig bra. Dikteren bryter både med seg selv, sitt liv og ordene. Autentisk og med metaforer tas leseren med inn i et landskap av sårbarhet og alvor. I bilder brukes elementer som opprørt hav, skjær og klipper, men også åpent og stille vann.

I «Når det blir stort nok» :

«Når det veldige velter mot

slik det bøse havet slår over moloen

blir jeg stående i øyeblikk

å vise frem hele meg

fridd for alt som ikke er av stein eller betong»

Det skal levet liv til for å skape slik poesi.

Referansene fra Verdal trer innimellom tydelig frem også i den nye diktsamlingen, som i «Drar»: «Der asfalten slutter

starter straks starren å synge

Jeg bærer det blålilla med meg

Geitramsskulder

Min fars taushet

Skjækerfjella

Båtene i Trondheimsfjorden

snakkesalige eventyrere i lengselen»

Trond Lundemo har i liten grad hengt seg på en mer «moderne» måte å skrive dikt på, med sammenhengende fortellinger, uten overskrifter eller linjedeling. Dikteren fremhever også dette selv, og sier at det for ham er verdt å bevare «enkeltdiktet». Det lykkes Lundemo med, og det fungerer godt med å dele boka inn i tre bolker.

Trond Lundemo befinner seg i en dikterisk tradisjon som Hans Børli og Kolbjørn Falkeid. Nå står Lundemo støtt på egne bein, og han har lyktes med å få en egen dikterisk stemme. I så måte liker vi spesielt bolken som tar for seg tiden Lundemo drev med trav-hester. Her kjenner vi formelig dampen og varmen fra hestene. Som i første vers av «På beite»: «Den røde åringhingsten småbiter i buksereimen

når jeg kommer inn i trøa

med lommene fulle av epler

Rister meg

til en frukt faller ut»

(...)

Trond Lundemo har evnen til å tegne presise bilder, og vi forstår også at han henter inspirasjon fra blant andre forfatteren Per Petterson. Han er nevnt på ærefullt vis i «Hesten og ordet», et dikt som skiller seg ut som en liten fortelling.

Alt i alt har diktsamlingen «Brytning» blitt utgivelse som står seg godt i den underskog av forfattere som fortjener et større publikum.