Jeg sitter her og titter ut på et formiddagsmørkt Øra. Det meste av løvet har forlatt trærne, og ligger der helt flatklemt og fargeløst i Jernbanegata.
Men snøen har ikke dukket opp i lavlandet enda – sikkert til glede for mange av oss. Det er da tross alt ikke advent – selv om butikkene tydeligvis mener noe helt annet.
Likevel – vintersesongen er i gang – hvis du ikke har fått det med deg?
Forrige helg hadde skøyteløperne sitt første norgesmesterskap. Hopperne også – for den saks skyld – på en måte.
Jeg prøvde forgjeves å finne ut via skiforbundets sine sider hvilket NM det var, men måtte gi opp.
I ettertid fant jeg imidlertid ut at det var juksemesterskap på plast. Noe må vel hopperne gjøre mens de venter på snøen.
Men selv om cupfinalen ikke er før første helga i desember, så er skifolket på vei til å ta over tv-ruta.
Det er tid for å sjekke godstolen grundig. Har den tatt synlige skader etter en lang fotballsesong og Tour de France?
Nå må vi forberede oss på mange timer i hockeystilling – når hvert stavtak og skudd, ned til høyre eller midt i, skal analyseres ned til minste detalj.
For vi har da selvsagt like mye peiling vi som Fredrik Aukland eller Ola Lunde. Vi vet da like godt at Petter ikke er sjanseløs selv om han henger på halen midtveis i løpet.
Kjerringa maser om søndagstur uten at vi hører på det øret. Vi kan da ikke gå glipp av langrennet til kombinertgutta klokka 1430. Da får det ikke hjelpe at ansiktsfargen ligner høstløvet i øragatene.
Det er da ikke bare Marit Bjørgen som skal være i form til OL.
Vi får bare håpe Kim'ern holder seg i skinnet. Et OL er da tross alt viktigere en verdensfreden.