Tidlig søndag ettermiddag inviterte Levanger fotomuseum til forestillingen «Opp fra asken - vitnesbyrd fra bybrannen 1897».
Nyskrevet
Trioen Tor Wibe, Leiv Ramfjord og Nils Torske tok et fullsatt rom med 120 år tilbake i tid i ord, toner og bilder.
Blant annet med et par skillingsviser, den ene av dem nyskrevet av Nils Torske.
– Så nå har vi tolv, tretten, fjorten forskjellige Levanger-sanger, konstaterte leder for fotomuseet, Aud Reitan, i sin lille innledning til forestillingen.
Tor Wibe vekslet mellom å være i fortiden som en slags historieskribent med beskrivelser av brannens herjinger og en mer nåtidsforteller om hva som skjedde i Levanger den tragiske dagen i 1897.
Startet i uthus
Brannen startet på formiddagen klokken ti, i uthuset på Madam Smiths gård den 26. mai 1897. Det hadde vært tørt lenge, og blåste voldsomt denne dagen. Så da det først tok fyr, spredte brannen seg fort. Noen parafinfat utenfor en gård like ved bidro også sitt til det.
– Ved sjutiden på kvelden lå byen i aske, men hvem tente på, spurte Wibe.
Det vites vel ikke helt sikkert den dag i dag, selv om det er sagt at det var barnestreker.
Leiv Ramfjord sang om den kommunale pyromanen. Kanskje var den han som stod bak, bare for å få brent ned Levanger by for å få den til å bli ny og moderne? Visa ble tatt i mot til lett humring blant publikum, som senere også fikk en sang mer knyttet til det man mener er mer sannsynlig - at to seksåringer startet bybrannen med å tenne på en halmdott i uthuset, og ble forskrekket over at det flammet opp og løp sin veg.
Publikum tok over
Det finnes lite fotodokumentasjon fra selve brannen og tiden rett etterpå. Men noen bilder finnes det, og da den tjue minutter lange fremføringen var over dukket det nærmest opp noen nye. For blant stolradene fantes det kunnskap om bilder på nett utover de som var en del av forestillingen.
Et engasjert publikum både spurte også om bildene på lerretet og hadde tydelig kunnskap om både bybrannen forestillingen handlet om og den som var tjue år tidligere.
1877-brannen var faktisk hakket verre, for den brøt ut under førjulsmartnan da byen var full av berusede folk, og brannmennene var kanskje ikke helt edru de heller. Et under gjorde at ikke liv gikk tapt, men byen ble brent helt ned. Så var den altså gjenreist før neste brann ødela nesten alt en gang til. Etter brannen i 1897 stod bare 29 bygårder igjen, 111 ble flammenes rov.
Drikkehorn
Ute i gangen ventet en liten utstilling av brannredskap som ble brukt under bybrannen. Og ikke bare det. Også et drikkehorn var blant gjenstandene. Passende nok lånt ut av en blant publikum.
På drikkehornet finnes inskripsjonen: Kolbjørn Marthinsen kavalerileutenant 24.2.97. Med tak for al gjæstfrihed paa Levanger efter brannen 26.5.97.
Da lokalavisa måtte dra videre, gikk diskusjonene fortsatt livlig inne på rommet hvor «Opp fra asken» ble fremført. Kanskje fant forsamlingen enda mer i brannruinene.
– Det er veldig artig når publikum blir så engasjert av forestillingene vi viser. Det har hendt tidligere også, og bybrannene vet vi at det stadig er veldig stor interesse for. Når det blir sånn, har vi nok truffet med oppsettingen, konkluderer leder for fotomuseet, Aud Reitan.