Og nå er han i godt slag. I godt lag.
Presist. 37 og et halvt minutt over klokka fire dukker han opp. Ola Dragset rekker akkurat å bli med på bildet. Som en av sju. Av åtte. Dag Ståle Larsen er på sin side forhindret i sin helhet denne kvelden, lover å være til stede når det virkelig gjelder. Fra 19. januar og utover.
Levangeroktetten er klar med ny cocktail. En blanding det smaker oktettsk av, for å si det enkelt, men utydelig.
For de gjør det gjerne til sitt eget. Prosessen foregår veldig ofte på denne måten: En av de åtte får en idé, tar opp notatblokka og skriver ned de tusen ekstraideene som de andre sju føyer til, tar med seg skribleriene hjem og former kaoset til en helhet, bringer helheten tilbake på oktettøving og legger alt sammen på hoggestabben. Der radbrekkes ideen.
Det runde jubileum
–Men veldig ofte til det bedre, forsikrer Jann Frode Pettersen med en såpass overbevisende mine at vi bare må tro ham. Skjønt flere av oktettens gjøglere vil ha det til at de er noen halvstuderte røvere, slik at den kreative prosessen kan ta lang tid.
Levangeroktetten jubilerer. Nå fyller ensemblet nøyaktig 37,5 år - uttales gjerne trettisju fem, ifølge Helge Westerfjell - og det skal selvsagt feires. Publikum inviteres med på forestillingen som har fått den beskrivende tittelen «37,5» etter det meget runde jubileet.
Det finnes noen flere oktetter rundt omkring i det ganske land, så helt unike er de kanskje ikke, men Levangeroktetten er i alle fall verdens eldste oktett i Levanger.
–Nå ja, bare kjør på.
Åsmund Bang skulle helst sett en noe større selvtillit i omdømmet av eget ensembles status, men hans kolleger er noe forsiktige. Så da kan lokalavisa hjelpe til: Levangeroktetten er verdens tøffeste oktett.
Ingen faktaopplysning kan undergrave det.
Slår snart gjennom
–Nå venter vi bare på å slå igjennom, supplerer de muntre musikalske veteraner som stadig har både musikaliteten og humoren godt fortøyd i egen havn. På mange vis slo de jo igjennom allerede på åttitallet da gjengen gjorde seg til rikskjendiser gjennom sine barne-TV-opptredener med klovnen Felefino og den gigantiske tandemsykkelen. Siden den gang har både produktivitet og kreativitet fått god næring. Spillerommet er større enn noensinne. Oktetten lager mer selv, og sjonglerer mellom sjangerne som få gjør dem etter. Det som på mange måter startet som en vokalgruppe, med barbershopmelodier som spesialområde, har i dag blitt en multisjangergruppe med den snodige beholdningen av normale og rare instrumenter som et av kjennetegnene.
De åtte musikerne har forskjellig bakgrunn, og gjenspeiler det i opptredenen.
Koker i hop
–Nå opptrer vi med alle musikalske stilarter, men vi liker å tro at vi har den oktettske tilnærmingen. Vi spiller for eksempel gammeldans, men ikke som andre gjør det. Vi spiller rock, men ikke som andre gjør det, forklarer Åsmund Bang.
–Blandet med revy og humor, koker vi i hop til en musikalsk cocktail, tilføyer han.
–Og det er har blitt langt mer selvlaget materiale enn før, supplerer Per Dagfinn Eriksen.
De skor nok over samme lesten som tidligere hva formen angår, men forestillingen «37,5» vil likevel inneholde mye nytt. Ikke minst blank messing, og for de åtte er det ikke «i» blanke messingen som gjelder. Men «med». Og mer enn noen gang.
–Denne gang spiller alle blås. Messingblås. Du kan si vi opptrer med blanke messingen, forklarer de. Og selv om Levangeroktetten de senere år har gjort det til et varemerke å finne fram alt mulig av instrumenter, er det kanskje ikke alle som føler seg hundre prosent på hjemmebane.
Ville vært et dårlig korps
–Om vi hadde spilt i korps, ville vi vært det dårligste korpset i Levanger, mener Jann Frode Pettersen.
–Vanligvis har vi hatt med oss 20 instrumenter, men jeg tror vi skal toppe det. Ja, vi lager noen instrument selv også. Dessuten er det forskjell på å opptre med og spille med, påpeker Åsmund Bang.
Nøyaktig hva 37,5 spiller på, avdekkes nok under forestillingen. De involverte vil ikke røpe for mye i forkant, annet enn at de har funnet på tittelen selv, at de har holdt på i 37 og et halvt år og dermed har gjort seg berettiget til et soleklart jubileum. Det rundeste av dem alle.
–Det får være noe av spenninga.
–Men det blir i alle fall et skråblikk fra byen vi bor i, røper likevel Oddbjørn Hagen. Uten å røpe noe som helst.
Kontinuerlig manusarbeid
I opptakten har Levangeroktettens kreative menn skrevet sine egne tekster (nesten ferdig), formet sine arrangementer og komponert sine skjeve anekdoter.
–På heimesnekret vis, mener Åsmund Bang. Men gjør det også klart at det ikke er tilfeldighetene som rår av den grunn.
–Vi har vært på treningsleir. På Oppdal. Og da snakker vi fort høydesamling. Høydehus.
På leiren har oktettens akrobater trent mye på fantasi, som om det skulle være mangelvare. Øvelser der de deler inn i grupper, holder på en time og er nødt til å levere ferdig produkt når timen har kommet til sin ende.
–Da er det kniven på strupen altså, bemerker Jann Frode Pettersen.
Øyhopping
Levangeroktettens menn kommer til å harselere med aktualiteter, de legger ut på en reise iblant øyer i fjorden og beveger seg over til søta bror på grensehandel, men er aldri helt sikker på hva som er godt å våttå. Det vil si, en ting står klinkende klart: Det du får, er det du ser. Åtte menn med skrukker og grått hår.
–Men inni oss. Der er det guttestrekene som setter sitt preg. Det er et godt bilde på Oktetten.
–Ja, dere er unge og lovende.
–Ja visst. Nå lurer vi bare på når vi slår gjennom.
Torvet scene
Aktørene har tatt plass i en nedlagt pizzakjeller midt i Levanger sentrum. I den evige jakten på kulturhus, er dette det nye. Torvet scene. I det som tidligere har vært restaurantlokale, men som i øyeblikket står ubenyttet. I etasjen under Grobian.
–Vi prøver ut et nytt lokale sammen med Knut Strugstad, forteller Oddbjørn A. Hagen. For i likhet med tidligere suksessformler, er konseptet også denne gang kabaret, middag, kabaret, i den rekkefølgen. En aften med næring både for mage og hode.
Hagen roser sine musikalske medsammensvorne. Og trekker denne gang spesielt fram gartneren - antakelig en av Nessets beste - som under forestillingen er solist på tre-fire melodier.
–Det blir noen høydare, lover han. Uten at Ola Dragset gis mulighet til kommentar. Han kom som kjent først til bildetakingen.
Som på radioapparatet
Levangeroktetten er på mange måter både historiske og tidsaktuelle, for her kan vi vente oss musikalske preferanser fra så langt tilbake som på 15-1600-tallet. Men de framfører gjerne også det nyeste av det nye, ja selv listepop som til og med surrer og går på radioen den dag i dag.
–Med folkemusikken godt representert, framholder de.
Premieren på Levangeroktettens «37,5» finner sted fredag 19. januar. Oktettens åtte menn er Dag Ståle Larsen, Leiv Ramfjord, Per Dagfinn Eriksen, Helge Westerfjell, Oddbjørn A. Hagen, Jann Frode Pettersen, Ola Dragset og Åsmund Bang.
Produksjonsselskapet Nova Vision jobber for øvrig med det som sannsynligvis blir et fjernsynsprogram om Levangeroktetten, og vil i den forbindelse gjøre filmopptak av forestillingene 26. og 27. januar.