I dag fikk vi den triste beskjeden om at Asmund Bjørken (1933-2018) har gått ut av tiden. Ved hans bortgang har hele kultur-Norge og musikkmiljøet mistet en gigant.

Både på trekkspill og saksofon var Asmund selvlært, og forteller selv i sin bok, Spellemann - på gammel rutine og støgg mistanke,  om oppveksten sin på gården i Verdal. Faren var fiolinist og samlet inn tradisjonsmusikk i området. Denne kulturskatten skulle Asmund bruke av og formidle hele sitt musikalske liv.

Han ble tidlig med faren ut og spilte til dans og det kunne være hardt for en ung gutt den tiden da bryllupene varte i tre dager.

Etter hvert fikk han via radioen interesse for saksofonen, og i begynnelsen øvde han i fjøset fordi de voksne ikke kunne like lyden av instrumentet.

For å få inspirasjon syklet han milevis for å høre den tidens kjente musikere spille.

Hans musikalske karriere skjøt fart i to retninger. Han ble en ettertraktet saksofonist samtidig som han dro på kryss og tvers i Norge med sitt gammeldansorkester.

Han er den musikeren som har vært flest ganger på Molde internasjonale jazzfestival og i 1972 mottok han Buddy statuetten, som er den høyeste utmerkelse innen norsk jazz.

Asmund har fått en god del heder opp igjennom tiden.

Blant annet fikk han I 1998 han Nord-Trøndelag fylkes kulturpris, i 2003 mottok han Verdal kommunes kulturpris og i 2013 fikk han kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid innen musikk.

I tillegg var han og Sven Nyhus de første som ble innlemmet i Trekkspillet- og gammeldansens hall of fame i 2014.

Jeg var så heldig å bli kjent med Asmund og var av og til på scena sammen med han og P.A.Røstads orkester. Det som jeg mener kjennetegner Asmund er hans musikalske skikkelighet og hans fantastiske humør. Vi kunne sitte ut i de små timer og le oss fordervet av historiene hans og helt til den siste tiden tok jeg meg selv ofte i å bli imponert og overrasket når han satt og lekte frem improvisasjoner på trekkspillet. Lekenheten var med hele tiden.

Frøsøminner, Sletvikvalsen og Sprett-Nils er bare noen av de komposisjonene som har kommet fra Asmund og som vi alle kjenner godt og som vil bli spilt i lang tid fremover.

Plater med tittelen Accordion to my heart,  Pot´s on og mine komposisjoner har vel de fleste hørt. Gledelig var også samarbeidet mellom Asmund og Sven Nyhus da de begge i voksen alder spilte inn platen Bergroser og Frøsøminner.

Vi står triste og tomme tilbake og tenker på alle de gode minnene fra giganten Asmund Bjørkens liv.

Og er det slik at det finnes en himmel, så ble det brått langt triveligere der oppe.

Vi lyser fred over Asmund Bjørken sitt gode og rike minne.

For Norske Trekkspilleres Landsforbund

Odd Arne Halaas, styreleder