En tenåring fra Ekne som fikk oppleve den litt eldre Hanne Krogh som Sonja i filmatiseringen av Reisen til Julestjernen på 1970-tallet, ble nok den gang grepet av et øyeblikks forelskelse.
Han var nok ikke alene, for det var sikkert flere som ble bergtatt av den fortryllende og tvers igjennom godhjertede Sonja.
I Turneteatrets lokaler i Verdal søndag kveld blusset nesten den samme følelsen opp igjen i en gammel kropp.
For dem som kjenner hovedrolleinnehaver Julie Vikestad Olsen litt nærmere, vet at kanskje få kunne passet bedre til å tolke Sonjas rolle enn 25-åringen fra Levanger.
Hun er tidligere fortalt oss hvor mye julen betyr for henne, og at Julie bare trenger å tenke på selve julekvelden med skinnende juletre før hun får klumpen i halsen.
–Julie er Sonja, var det en som kommenterte i foajeen etter forestillingen.
Ved siden av sto en sliten, men smilende hovedrolleinnehaver og takket for komplimentet.
Og vi må si oss enig. Jeg er ganske sikker på at Julie ikke tenker å endre personligheten så altfor mye for å gå inn i rollen som jenta som hjelper kongen med å finne igjen den bortkomne Julestjernen.
Men hun er ikke alene. Fra første rad i salen oppleves forestillingen som både imponerende, flott og storslagen.
En ting er innrammingen som scenografien gir.
Flotte effekter
Det er også nesten så vi kan kjenne dørene åpne seg når selveste nordavinden blåser innover scenen, når han skal hjelpe Sonja i jakten på Julestjernen.
Det som imidlertid slår oss aller mest er den spillegleden som de yngre aktørene viser fram.
De ser ut til å storkose seg på scenen, og det smitter selvsagt over på publikum. Vi blir rent sagt varm og hjerte der vi sitter, og bare håper selv julekvelden skal være der snart.
Om det er ute- eller innenisser, hvite snøfnugg, som spretter rundt i innøvd koreografi, så tar vi oss i å tenke at dette er ikke gjort i en håndvending å få til.
Det kunne også en av aktørene bekrefte. Det er ikke mange gutter blant danserne, men Odin Liaklev er en av dem. 13-åringen strålte på scenen, og var lett å bite seg merke i.
Etterpå fikk vi høre at han gjerne kan tenke seg å fortsette skuespillerkarrieren, og har allerede erfaring fra Bandadrittene, som ble spilt på Levringslåven for et par år siden.
Men det er en travel tid for skoleeleven.
Etter forestillingen kunne Odin fortelle at mandag morgen ventet tentamen i engelsk, men utenissen kunne bedyre at glosene hadde han kontroll på.
Som vi skjønner. Det har både vært, og vil bli, en travel tid for de mange amatører når de skal spille ytterligere 18 forestillinger fram mot 30. desember.
Folk bør absolutt ta en pause i den kommende julestria, for å se ensemblet med gjengen fra Verdal Teaterlag i spissen.
Proffe amatører
Og undertegnede lar seg sjarmere av nevnte Granås i rollen som Greven.
La gå noen hadde ønsket at Greven skulle vært enda mer ond og skummel, men for lille Mali på seks år, på første rad, så ble det mer enn nok. Hun måtte søke trøst på mammas fang da Greven gjorde sin entre første gang.
Og det er jo tross alt Malin og hennes jevnaldrende som sikkert er ment å være målgruppen for forestillingen.
Hip julestjerne
Det er en annerledes reise vi får være med på enn den vi er vant med fra julaften, men med innslag av blant annet hip hop rytmer underveis, så byr den på flere artige varianter.
Ingen nevnt ingen glemt er det noe som heter, og det bør nok gjelde her også.
Det slår meg imidlertid at det må ha vært mange flittige hender med nål og tråd i Verdal gjennom sommeren og høsten. Maken til flotte kostymer skal man lete lenge etter på disse breddegrader.
Teaterlaget har levert igjen. Det begynner å bli en vane – en god vane. Og denne gangen i nytt hus, og i godt samarbeid med det nye Turneteateret i fylket.