«Musicals på tvers» var årets oppsetting av tiendetrinnet på Verdalsøra ungdomsskole. Det som av Verdalingen.no ble kalt et «Musicalsk mesterverk» hadde premiere på tirsdag, og ble vist både på dag- og kveldstid tirsdag, onsdag og torsdag.

Så ingen ting

En av de som hadde gledet seg til den siste forestillingen var Amalie Kristiansen. Men noen konsert ble det ikke på henne.

– Det var alt for få plasser. Folk satt tett i tett i hele amfiet, og rundt om på sidene. Det var ikke så mye vits i å være der og bare høre musikken og glane i bakhodene til andre publikummere, sier Kristiansen.

Ble lei seg

Hun valgte derfor i likhet med flere andre å dra hjem.

– Jeg ble veldig lei meg. De burde kanskje tenkt på det på forhånd at det kunne komme mye folk, sier hun.

Ikke hjemsendt

Stig Holum er lærer for tiendetrinnet. Han kan ikke annet enn å beklage at ikke alle fikk plass.

– Responsen var over all forventning. Nå sendte vi riktignok ikke folk på dør, men noen valgte å dra hjem fordi de ikke ville få den opplevelsen de hadde sett fram til. Dermed fikk de tilbakebetalt inngangsbilletten, forteller Holum.

Kanskje 1500

Mens dagforestillingene var fulle av medelever og noen voksne som hadde tid midt på dagen, kom folk også i hopetall til de åpne kveldsforestillingene. Oppunder 200 publikummere løste billett hver kveld. I tillegg kom de under 16 år inn gratis, og generalprøven på mandag hadde også elever fra barnetrinnet som tilhørere. Det betyr at kanskje 1500 publikummere så årets tiendeklasseoppsetting.

– Det er utrolig gøy med slik oppslutning. Jeg synes også elevene var kjempeflinke. Det var høy kvalitet på hele forestillingen, og vi var bevisst på at vi skulle lage en seriøs forestilling fra start til slutt, sier Stig Holum.

Ikke det beste konsertlokalet

Om det blir aktuelt å holde liknende forestillinger i framtida et annet sted vil han ikke ha noen klar formening om.

– Det vi opplevde var ganske unikt. Samtidig er ikke amfiet en velegnet konsertarena, idet den både lyd- og lysmessig har ganske store utfordringer. Det er ikke lett å spre lyden godt nok, og vi måtte kle opp veggene som best vi kunne med svarte tøystykker for å få fram lyssettingen. Ideelt sett skulle vi kledt helt opp til taket og laget en blackbox, men det var vanskelig nok å få til et så godt lokale som vi gjorde, konstaterer Holum.