Da byttes Levangers gater ut med bøljan blå. Hans Erik Bragstad Vist er nemlig dansende vokalist på et cruiseskip for selskapet Carnival Cruise Lines, noe han har holdt på med siden han fikk sin første kontrakt i februar 2015. Siden den gang har han fått besøke steder som Mexico, Jamaica, Den dominikanske republikk, De nederlandske Antillene, Bahamas og andre deler av Karibien. På skipet sørger Hans Erik og kollegaene for varierte show fra øverste hylle, hvor levangsbyggens rolle er synging og dansing. Og jobben unge Bragstad Vist har fått tak i, er mildt sagt ettertraktet: Det ble arrangert audition i både New York, Miami, Toronto, Sydney og London for å avgjøre hvem som skulle få rollen.

– Jeg er veldig, veldig glad for å ha fått muligheten, men det er samtidig en ekstremt krevende jobb. Det er nok blant de beste musikalshowene i verden vi driver med, og hvert show koster rundt 1 mill. dollar. Det er fyrverkeri og det hele, og folkene er svært flinke, forteller Hans Erik.

– Så jeg er veldig heldig. Jobben er også avhengighetsskapende, fordi det er så gøy, samtidig som den gjør meg helt utslitt til tider. Det er hardt og morsomt samtidig, legger han til.

Feirer med familien

Etter sist tur ut med cruiseskipet kom Hans Erik i land i september, og har hatt fri fra da av. Eller, fri fra cruise-jobbing, i det minste. Han bor til daglig i London, men nå er Hans Erik hjemme hos foreldrene i Levanger for å feire jul. Det for første gang på tre år.

– Det blir veldig trivelig å feire jula her. Jeg gleder meg. Søsteren min kommer hit fra Oslo, og vi skal feire flere familier i lag, sier Hans Erik.

Men selv om det er jul og ferie ligger han ikke på latsiden; Hans Erik jobber både på 3T og Breidablikktunet, og må trene mye for å være i form til neste tur ut med skipet. Da venter Miami, Sydney, Hawaii og Alaska i tur og orden fra nyåret av.

BESTE MINNE FRA LEVANGER Cruise-artisten Hans Erik Bragstad Vist trekker fram sine lærere Randi Riverlsrud og Ingeborg Oust som lærte klassen til å bli gode, ordentlige mennesker.

Den utdannede musikalartisten flyttet fra Levanger i 2004, til Oslo for å satse på sin lovende idrettskarriere som hekkeløper – i norgestoppen, vel å merke. Men etter tre år på Wang Toppidrett og ett på idrettshøgskolen la han opp, og satset heller på dans og musikal. Dermed ble det tre år på Bårdar Akademiet, før han tok en bachelor i musikalteater ved Guildford School of Acting rett utenfor London.

Hva savner du fra Levanger?

– Egentlig ikke så veldig mye. Litt stygt sagt, men... Eller, det var jo en veldig trygg plass å vokse opp i, men når jeg har bodd i så store byer blir det veldig lite her. Det er uansett koselig å komme tilbake igjen, og treffe gamle lærerne fra barneskolen, venner – selv om ikke alle er her, familien og selve byen jeg vokste opp i.

Hva savner du minst?

– Jeg vet ikke. Etter å ha vært mye ute og reist har jeg funnet ut at jeg liker mennesker fra andre kulturer. For vi i Norge har mye å lære av dem om hvordan vi skal oppføre oss. Vi bryr oss mer om oss selv enn om andre. Den holdningen savner jeg ikke. Og der har vi mye å lære – jeg har i hvert fall gjort det.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

– Jeg prøver så godt å følge med, men jeg har et ekstremt dårlig internett på båten. Facebook virker bare sånn akkurat. Men når vi går i land tar jeg med meg PC-en på restauranter og slikt, og bruker 1-2 timer på å kontakte de hjemme og oppdatere meg på nettavisene, som VG og Innherred. Også er pappa flink til å oppdatere meg. De store nyhetene får jeg heldigvis med meg på TV-skjermen på båten, men de er jo ikke norske, da.

Ditt beste minne fra Levanger?

–N år jeg blir spurt om hva jeg tenker på når jeg skal hjem til Levanger, er det ofte hvor ekstremt flinke lærere jeg hadde på barneskolen, blant andre Randi Riverlsrud og Ingeborg Oust. De lærte klassen vår til å bli gode, ordentlige mennesker. Ja, de var ekstremt flinke, og det er jeg takknemlig for.

Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger?

– Det har jeg tenkt på mange ganger, men jeg vet ikke helt hva som skal til. Akkurat nå handler det mest om innstillinga mi; Jeg har ingenting å jobbe med her som har noe med utdanningen min å gjøre. Og akkurat nå er jeg på en plass i livet hvor jeg er veldig fornøyd med ting, så får vi se hvor lenge det er til «nok er nok». Så vi får se når jeg er ferdig.