I gamle dager var juletrefester noe barn og voksne så fram til med stor spenning.
Hans Rotmos sang om «Juletrefest fer unga» har blitt en klassiker i Trøndelag. Den visualiserer og bærer minnet om disse festene videre.
Slik feirer Hans Rotmo sin jul: Dropper kirke og juletre
Fortsatt finnes det en og annen juletrefest, men mye er forandret opp gjennom årene. Flere av stedene det var juletrefester, er det nå stille ettersom samfunnet har endret seg. Grendeskoler og møtesteder er lagt ned.
Først var det flaut, men så ble det stas å holde hender
Vi har funnet et informasjonsskriv som var sendt ut fra Kleppen skole i Helgådalen i 1943. Her informeres det om hva som skal skje. Vi siterer fra skrivet:
«Kleppen skulekrins har juletrefest åt skuleborna på Kleppen skule 6te juledag kl. 5 (17.) Møt presis de som kan.
Det vert kaffi-erstatning å få kokt, men de må sjølv ta med «erstatning», mat og sukker. De som har born – eller nokon som skal ha pose, må sjølv syte for å laga ein liten pakke til dei og set namnet åt den som skal ha pakken utanpå eller på ein julemerkelapp. De som ikkje har merkelapp, kan få hos lærar Vandvik.
Programmet vert: Gang kring juletreet, opplesnad av fleire, song av borna, juleskjemt, pakkeutdeling, musikk av Jon Neergård o.a. Tilslutt får dei eldste sjå på born og ungdom leiker seg kring juletreet ei stund.
Inngongspengar for vaksne Kr. 0.50. Borna og siste års konfirmantar i krinsen går fritt», skriver Tilsynet og festnemnda.
Kaffeerstatningen
Med dagens overflod kan vi merke oss meldingen om kaffeerstatning. Bakgrunnen var annen verdenskrig som førte til mindre varetilgang og rasjoneringer.
Fra et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940, sank det til null tonn etter 1942. I de periodene kaffe var tilgjengelig, var den rasjonert til 10 gram per person per uke. Man trenger 60 gram for å lage en liter, så dette var lite. Men andre ord oppstod det behov for å komme opp med kaffeerstatninger.
Sukkerbeter
Som en erstatning for kaffe og te ble det anvendt tørkede blader, blomster og røtter som folk samlet eller dyrket selv. De ble tørket i stekeovnen og oppbevart på glass eller i tett boks. Mens de forskjellige teproduktene måtte tørkes ferdig om sommeren mens bladene var friske, kunne kaffesurrogatene oppbevares hele vinteren og tørkes etter hvert. «Kafferøtter» av sukkerbeter holdt seg like godt som poteter i en kald og mørk kjeller. Aller best ble det dersom en hadde litt ekte kaffe å skjøte på med. (Kilde kaffererstaninger: Norges Bygdekvinnelag)