Det er dårlig stemning på jobben om dagen. En svartkledd skurk herjer i gangene med misbruk av ellers hardt tilegnede gullstjerner – en ordning for å rose kolleger med gullstjerneklistremerker for god innsats - startet av en snill sommervikar. For der vi andre i galaksen langt, langt unna, slaver i vei for en etterlengtet gullstjerne, har noen tydd til røffere metoder for å vinne terreng. Vår himmelske Stjernefar er oppgitt, kan vi se i kontorlandskapet, men jediridderne beskytter ham så godt vi kan.
En høylytt verdaling med springfjær i joggeskoa har nemlig gått over til den mørke siden, og har innledet stjernekrig. Selv om kraften er sterk i oss lovlydige kontorkosmonauter, er det vanskelig å stå imot de ekstreme grepene som tas i bruk av skurken som i ren Nord-Korea-stil både har kontroll på HMS-vervet og tilgang til julelotteribudsjettet. Nå går han også til krig for å sikre seg stjernekampflertallet.
Her om dagen kom et oppgjør av dimensjoner. Slagmarken i gangen kokte da det viste seg at generalspirrevippen hadde stjålet opptil flere av stjernene vi andre sliter ræva av oss for å få. Generalen ble raskt pågrepet, men nektet for alt under harde avhør. Etterforskningen viste at det var snakk om forfalskninger, men også en ransaking var nytteløst. Stjernene var allerede flyttet og skjult av den onde mesterhjernen.
Nå gjenstår det å hvor det endelige slaget vil stå, og om det settes inn et nådestøt med en dødsstjerne. Det som er sikkert er at en stakkars sommervikar med et ønske om mer ansvar er nødt til å stramme inn praksisen, hente oppførsel fra øvrige despoter og kjempe for å unngå at trivselstiltaket i sommertiden forvandles til utbrent stjernestøv.
Må kraften være med oss alle. PS: Jeg leder med fire!