Ja, nå er det enten vi vil det eller ikke tid for ferie. Og for dem som ikke er helt sikker, så er det sommerferie vi snakker om. Nå virker det som værgudene skulle gi oss en liten smak av sommer denne helga, men allerede til uka så ser det ut som de har tenkt å gå tilbake til standard junivær- selv om kalenderen i dag viser feriemåneden fremfor noen.
Nå har du sikkert bestemt deg for lenge siden for hva som skal skje de tre eller fire ukene du skal slippe å bli styrt av vekkerklokka, sure sjefer, henting i barnehagen, og en kjapp matbit før ungene skal på trening.
Da har jeg helt sett bort fra dere lærere, som i hvert fall skal være minimum seks uker borte fra kateteret. Ja, jeg vet at dere ikke kaller alt for ferie, men like fullt så er det sikkert deilig å slippe unna bråkete og umulige unger for en periode.
Og apropos skole. Jeg vokste opp med en lærerfar, så derfor trodde jeg det var vanlig at ferien startet ved St. Hans og sluttet ikke før et par måneder senere. Du kan tro det ble det et sjokk da jeg begynte i en «vanlig» jobb, og skjønte at to måneder sommerferie ikke var det normale.
Men så var det dette med hva vi skal finne på når vi har fri. Hva gjør «alle» andre for eksempel? En får inntrykk av at de er så kreative. Sykkeltur i Italia, slottsferie i Provence eller fjellturer i alpelandene i Mellom-Europa.
Det høres så eksotisk ut. Hva er galt med å dra til kanariøyene, Sabeltann, eller Flatanger?
Mange bruker nok vinter og vår på feriegrubling. Hvor skal vi dra i år?
De siste åra har jeg inntrykk av at mange har dratt til Kroatia og nærmest ligget side om side med naboen – der rett utenfor Dubrovnik. Hva blir det neste?
Jeg nøyer meg med Sverige i år – med golfkøllene i bagasjerommet. Hvis solen skinner – er Norden best.
Eller hva?