Fra tid til annen blir man jo litt provosert – enten det er det ene eller andre i nyhetsbildet. Det kan jo være alt fra Trump sine mer eller mindre veloverveide utspill, til hvor håpløst byråkratiet i lille Norge kan være fra tid til annen.
Her om dagen kjente jeg at pulsen økte et par hakk da jeg leste en sak i en litt større avis, som blir utgitt noen få mil nord for oss.
Der var det en sak om kommunalt ansatte i våre to kommuner, som nå hadde satt opp ønskeliste om hvor de helst vil jobbe når samkommunen blir avviklet etter hvert.
Det er vel og bra det, men på samme måten er det – om jeg ikke akkurat skal bruke ordet hån – så er det nok flere arbeidsledige som blir litt provosert av et slikt oppslag.
Der ble det antydet at det nesten ble litt strevsomt hvis man måtte pendle den «lange» veien fra Levanger til Verdal for å komme seg på jobb.
Jeg tror det er mange av dem uten arbeid som gjerne kunne kjørt fra Nesset til rådhuset i Verdal hver dag, hvis de bare hadde fått seg noe å gjøre. Hva med alle dem som pendler tre timer til Trondheim hver dag for å tjene til sitt daglige brød?
Jeg var til stede på noen av forhandlingsmøtene før Verdal takket nei til naboen. På ett av dem var det kun fokus på hvor rådhuset skulle være, hvor ordfører skulle sitte, og ikke minst hvor de ulike kommunale funksjoner skulle være.
Hallo!!
Jeg trodde faktisk kommunesammenslåingen dreide seg om å skape bedre tjenester for oss som bor her – ikke at de kommunalt ansatte skulle krangle om hvor de skulle ha kontorsted.
Jeg har selv merket på kroppen hvor vanskelig det kan være å stå uten noe å gjøre. Det kan skje deg også når du minst aner det – hvis du ikke er ansatt i kommunen da vel å merke.