Mandag startet forskningsprosjektet til Arild Husby. 35-åringen fikk midler fra Norges Forskningsråds «Unge forskertalenter»-program, som retter seg mot de mest lovende forskere i Norge som er tidlig i sin forskerkarriere.

Har med to andre

Søknaden ble innvilget og nå skal Husby lede prosjektet hvor han har med seg to personer i postdoktorstillinger i laben ved NTNU.

Husby sier populasjoner kan tilpasse seg endringer i klima på tre ulike måter.

–  En mulighet er at populasjonen flytter seg til mer gunstige områder, for eksempel så har flere ulike fugler og sommerfugler flyttet nordover de siste tiårene. En annen måte er gjennom naturlig seleksjon, hvor bare de individene i populasjonen som er best tilpasset får videreført sine gener. Imidlertid skjer nok mange av endringene gjennom fenotypisk plastisitet, det vil si at individer endrer hekketidspunkt ut fra temperatur. Vi forstår dessverre veldig lite av hvilke mekanismer som ligger bak slik plastisitet og hva som forklarer hvorfor noen individ er gode på å tilpasse seg og andre ikke, sier Husby.

Kjøttmeis og gråspurv

Han forteller at det finnes mye forskning på kjøttmeis.

–  Kjøttmeiser har blitt studer lenge og man kan følge genene til en fugleunge helt tilbake til 50-tallet, sier Husby.

Hans forskning gjort på kjøttmeis viser blant annet at antall meiser som legger to kull har blitt sjeldnere, og hekketidspunktet har flyttet seg to uker fra 60-tallet til i dag.

–  Hva er konsekvensene?

–  Hovedmaten til kjøttmeisen er larver. Men den klekker en måned tidligere enn før, så mattilgangen er endret. Det har ført til at antall fugleunger som fødes går ned. Men populasjonen er ikke noe mindre, fordi de ungene som fødes har mindre konkurranse, forklarer Husby, som nå skal prøve å forstå hvordan arter tilpasser seg miljøendringer.

Må forstå hvorfor

–  Noen kan være gode på å tilpasse seg, andre er dårlige. Vi må få en forståelse for hvorfor på et genetisk nivå. Som forskningen på kjøttmeis viser, så trenger ikke klimaendringer å bety endringer på populasjonsnivå selv om det er negative effekter på individene. Derfor er det veldig viktig med langtidsstudier på individnivå, sier Husby.

Slike langtidsstudier er uvanlige men ved NTNU har forskerne fulgt gråspurv på kysten av Helgeland siden 1993 og Husby skal nå bruke gråspurv til å se hvordan de tilpasser seg klimaendringer med å flytte spurv mellom Pasvik og Sør-Trøndelag.

–  Dette er et spennende prosjekt hvor vi håper å eksperimentelt demonstrere hvilken effekt temperatur har på hekketidspunkt og hvilke gener som er involvert.

«Nomade»

Husby er oppvokst i Åsen.

– Jeg er tidligere åsbygg. Nå føler jeg meg som en nomade, smiler Husby, som har masterutdanning fra NTNU i Trondheim i 2006 og doktorgrad i kvantitativ genetikk på fugler og klimaendringer fra Edinburgh University i 2009. Etter fullført doktorgrad, fikk han en postdoktorstilling ved Uppsala universitet før han returnerte til NTNU en kort periode. Siden i fjor høst har han vært førsteamanuensis ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Helsinki og ved senter for fremragende forskning i bevaringsbiologi ved NTNU i Trondheim. Nå skal han veilede forskningen i det nye prosjektet.

– Tidligere har jeg vært ute i felt, samlet data, kjørt statistiske analyser og skrevet artikler. Nå skal jeg veilede de i forskningsgruppen min, hjelpe til med skriving og ha en del undervisning både i Trondheim og Helsinki, sier Husby.