Det er en gryende frykt blant bygdefolket for at framtidas jakt i Verdalsfjellene blir forbeholdt de med god økonomi.

Værdalsbruket har gjennom alle år tilrettelagt for bygdefolkets tilgang til jakt og fiske. Etter at Verdalsbruket nå har stevnet rundt 150 rettighetshavere for Jordskifteretten, vokser også frykten for hva som kan komme.

Olav Einar Hegstad, leder bruksrettighetsforeningen, er redd rettighetene blir gradvis vasket ut for de som har rettigheter knyttet til gårdsskogene. Hegstad nevner også at folk snakker om eksklusiv jakt der prominente personer blir flydd inn med helikopter.

–I tillegg har Værdalsbruket øket prisene på jakt merkbart, sier Hegstad.

- Bare begynnelsen

Brukerettighetshaver Kjell Morten Slapgård mener også at en må se inn i framtida. Han tror at det vi har sett av eksklusiv jakt bare er begynnelsen.

–Det er blitt mye mer kostbart å jakte. Det fører til at det er de med høy inntekt som kan delta, og slik skjer «utpressingen» av lokale jegere. Jeg har snakket med jegere som nå sier at prisene er blitt så høye at de ikke ser seg råd til å betale. Prisene må settes ned til bygdefolket. Hvis dette fortsetter, så blir det en eksklusiv jakt. Vi ser tendensen, sier Slapgård.

Han mener også det er uheldig dersom folk delvis tas inn på jakt på grunn av bekjentskap.

Kjell Morten Slapgård oppfatter Værdalsbrukets ønske om å regulere beitetider og sankedato som et tydelig signal: Nå vil vi ha fjellet får oss selv!

–Vi mener dette med beiterettigheter er en heftelse på deres eiendom som de ikke kan redusere.

–Har du ingen forståelse for at Værdalsbruket vil ha en oversikt over hvem som har hva på deres grunn?

–En sauebesetning vil ha variasjon fra år for år. Dette er ikke noe stort problem, og det er ingen overbeiting i fjellet. Det er ingen av oss bønder som er interessert i overbeiting. Jeg vil anslå at bare 50 prosent av beitet i fjellet blir utnyttet.

Landbrukspolitiske mål

Et annet moment Slapgård påpeker et det rent økonomiske for hver enkelt bonde, og også det landbrukspolitiske målet om å produsere mer mat i Norge.

–Skal vi nå ha en sankedato for eksempel den 10. september, betyr det at vi må begynne sankingen 14 dager før - da er vi i augsut. Jeg har fra gammelt av hvert vant til at sauer kan gå ut til midten av oktober. Det er mye sommer i fjellet utover september, slik det var i fjor.

For hver dag en saueflokk går ute fram til lammene er slaktemodent sparer jeg 1000 – 2000 kroner hver dag. Tas sauene ned tidligere må sauene få erstattet naturlig beite med importert kraftfor fra Sør-Amerika.

–Så det er mye fornuft i det å utnytte høsten, sier Kjell Morten Slapgård.

- Ubegrunnet frykt

Daglig leder i Værdalsbruket, Anders Børstad, mener det er en ubegrunnet frykt for at allmennheten skal presses ut til fordel for eksklusiv jakt. Selv bruker Værdalsbruket begrepet «tilrettelagt jakt».

–Vi benytter begrepet tilrettelagt jakt om all jakt som ikke selges i form av ordinære jaktkort. Når det gjelder småviltjakt ble 14 perioder av totalt 90 perioder leid ut som tilrettelagt jakt. Det inngås avtale med jaktlaget som består av 4-5 jegere som disponerer terreng og hytte de dagene avtalen omfatter. Det er verdt å merke seg at det finnes flere innenbygds jaktlag blant denne gruppen leietagere, og at dette er en utleieform som har eksistert i mange år. Guidet jakt utøves på to terreng, og i 2015 ble det gjennomført to dager med slik jakt.

–Hvor mye har prisene på jaktkort økt?

–Vi praktiserer fortsatt rimeligere jaktkort til innenbygdsboende og vil videreføre det. Differansen utgjør 20 prosent. Det er størst etterspørsel etter jaktkort de første to ukene hver høst, og prisen er høyest i denne perioden. Vi har differensiert prisene mellom terrengene slik at prisen for jaktkort er redusert på noen terreng og økt på andre, sier Børstad.

I 2015 ble prisen på noen terreng økt med 20 prosent og på noen terreng redusert med inntil 35 prosent. Det praktiseres også siden 2014 en ungdomsrabatt på 50 prosent for de under 18 år.

Jakt gir inntekt

- Er storviltjakt blitt en økonomisk viktig sak for Værdalsbruket?

–Storviltjakt har vært et viktig økonomisk bidrag for Værdalsbruket i svært mange år. Jaktlagene består av innenbygds jegere og disse leier samme jaktfelt hvert år. Leiekontraktene er ettårige, men det ligger i kortene at avtalene videreføres året etter. På flere jaktfelt er det andre generasjon som nå jakter. Våre priser er sammenlignbare med andre tilbydere av elgjakt i denne regionen.

- Er det på grunn mulig mer eksklusiv jakt i framtiden at sankedato for beitedyr ønskes fastsatt?

- Nei. Våre lokale elgjaktlag bruker løshund i stadig økende grad, og sankedato kan være med å forebygge konflikter mellom jaktlagene og de som slipper beitedyr.

Børstad sier de ikke har merket så mye til snakk om eksklusiv jakt

- Dette må bero på misforståelser ettersom «eksklusiv jakt» tross alt utgjør så lite som det gjør av det totale tilbudet av jakt. Av totalt 86 felte elg ble 2 skutt under guidet elgjakt. Guidet jakt ble gjennomført i to dager i løpet av en jaktsesong som varer i to måneder. Vi kan ikke se at det skulle gi grunn til bekymring, sier daglig leder Anders Børstad i Værdalsbruket.

Prisene for elgjakt

Verdal Fjellstyre opererer med en grunnavgift for elgjakt i 2016 på 4000 kroner per tildelt dyr. Kilopris for felt elg er i henhold til årlig prisliste for Fjellstyrene i Nord-Trøndelag, med progressiv pris per kilo (prisen øker med stigende vekt).

Grunnprisen for elgjakt hos Værdalsbruket vil i 2016 være som i 2015.

- Vi praktiserer ikke forskuddsbetaling med innbetaling av grunnpris. Vi fakturerer i etterkant de dyrene som ikke felles av tildelt kvote. Prisen per elg som ikke felles er 3800 kroner inkludert merverdiavgift.

- Et viktig moment når priser sammenlignes er at Staten er fritatt for mva ved salg av jakt og fiske mens andre tilbydere må svare 25 prosent mva. I dette konkrete tilfellet må det derfor sammenlignes 4000 med vår netto som er 3040, påpeker daglig leder i Værdalsbruket, Anders Børstad.