Varazdat Grigoryan, også kjent som Vili, redaktør i Nordlig Regnbue, har møtt norges statsminister Erna Solberg. Her er hans intervju med statsministeren, gjengitt i Nordlig Regnbue i Innherred, 13. februar 2016:

Hør mer om Nordlig Regnbue i NRK P2s program Kurer

Egentlig det er litt kjedelig å ha intervju med landets ledere. Nesten bestandig svarene er politiske korrekt. På grunn av dette ser jeg på øyene deres og prøver å forstå at hva slags mennesker de er egentlig. Den er veldig viktig. Øyene lyver ikke.

Erna Solberg er en klok og ekte mennesker! Jeg kan bekrefte det.

Om innvandring

– Norge har blitt hjem for tusenvis av innvandrere. Hvorfor tar landet imot innvandrere? Fordi landet er snilt, eller trenger Norge arbeidskraft?

– Når vi tok imot arbeidsinnvandrere på slutten av 1960- og -70-tallet, var det fordi vi trengte arbeidskraft. Det samme har det vært med polakkene og folk fra Litauen. Men hovedstrømmen av de som har kommet har vært asylsøkere, siden begynnelsen av 80-tallet.

Vi tar imot dem fordi vi har en forpliktelse til å hjelpe folk som er på flukt. Det gjør Norge. Vi har fulgt opp og sørget for at vi skal ta imot flyktninger som har rett til opphold. Så er det jo ikke så lett å få arbeidsopphold og arbeidstillatelse i Norge i dag hvis ikke du er spesialist. Det skyldes at arbeidsmarkedet forandrer seg litt.

Det er ikke så stor etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft. Og når vi har mange som… både norske ungdommer som ikke klarer å fullføre skolen, og innvandrere som ikke har så høy utdannelse, så må vi kanskje først og fremst da la de få ta del i de arbeidsplassene som er mulig.

Er du fornøyd hvordan norske innvandrere er integrert i det norske samfunnet?

– Jeg mener at vi i Norge er ganske gode på integrering av flyktninger, men det tar litt for lang tid før de klarer å komme ut i arbeidslivet. Det skyldes jo… Det er veldig forskjell på grupper, men det skyldes først og fremst hvilket utdanningsgrunnlag du har på forhånd.

Vi bør bli bedre på kontakten mellom innvandrere og nordmenn. Det er mange innvandrere som synes det er vanskelig å bli kjent med nordmenn, så vi har en jobb å gjøre.

Den andre tingen som er viktig, er at enda flere kommer ut i jobb, særlig kvinner. Det er litt for mange grupper innvandrere som ikke er i arbeid. I Norge trenger du egentlig to inntekter for å klare deg, og du skal være litt uavhengig. Så du bør ha muligheten til å komme deg ut i jobb selv.

Hvordan forandrer innvandrerne Norge?

– Nå kommer flere og flere asylsøkere til Norge. Hva bør vi innvandrere som allerede bor i landet gjøre for å bidra til at de nye innvandrere integreres i det norske samfunnet?

– Jeg tenker at det er viktigste vi gjør er å sørge for at de blir sosialt inkludert, ikke bare i.f.t. jobb. Der tror jeg frivilligheten har en kjempejobb å gjøre ved å sørge for at de når nyankomne flyktninger, tar de med på aktiviteter, presenterer de for lokalsamfunnet sånn at de blir kjent med hva det er mulig å gjøre, og da får du også bedre kontakt med det norske samfunnet.

– Hvordan har innvandrere forandret Norge i de siste 30-40 året? Hva har de gjort, positivt og negativt?

– Ja, innvandrere forandrer Norge rett og slett ved at de skaper større nærhet til resten av verden. Når jeg gikk på skolen så var det en gutt i min klasse som har halvt italiener, og så var det ei jente i klassen over meg som var halvt tyrkisk. Det var våre spennende og fargerike element den gangen.

Men det betyr at jeg lærte litt om Italia og Tyrkia den gangen. På samme måte så lærere man mer om resten av verden når man har folk man går på skole med, andre du blir kjent med, så er det jo at Norge blir rikere på kultur, på mat, kanskje på å respektere andre mennesker mer, forstå mer om andre kulturer. Det synes jeg har vært bra. Det negative er integreringsutfordringer.

Jeg synes det er en utfordring når foreldre ikke lar barna sine gjøre de valgene som alle andre norske barn får lov til å gjøre. Derfor har jeg engasjert meg mot tvangsekteskap og omskjæring og den type tradisjoner.

Bor du i Norge, har dine barn samme rettigheter til å gjøre sine valg som alle andre barn i Norge har. Det er en utfordring. Og så synes jeg kanskje at vi bør klare å være litt mer åpne overfor hverandre.

Innvandrerne må tenke på norske verdier

– Hva bør innvandrere lære av nordmenn?

– Jeg tror det er viktig å tenke på noen av de norske verdiene som er likestilling, kvinners rolle, det er det området som det kanskje er størst konflikt rundt når innvandrere kommer, og respekten for barns egne rettigheter.

Vi ser jo at vi har noen konflikter bl.a. i barnevernet fordi de standardene vi har for barneoppdragelse f.eks. ikke slå barna, barnas rett til å velge selv, de ikke alltid er like flinke til å følge opp dette her.

Vold mot kvinner, vold mot barn… er mer utbredt… det er også nordmenn som gjør det… men det er mer utbredt blant en del av innvandrerbefolkningen og det må vi… det skal vi ikke aksepterer noe sted.

– Hva bør norske lære av innvandrere?

– Kanskje å være litt mer avslappet av og til. Jeg tenker at nordmenn ofte blir… Når ting ikke går helt som det skal, så er det ofte sånn at nordmenn blir veldig utålmodige. Jeg tror mange innvandrere er vant til samfunn og system hvor ting kanskje går litt tregere og annerledes og klarer å roe litt mer ned. Også kan vi være litt mer åpen for det fremmede.

Ernas første møte med en innvandrer

– Fortell om ditt første møte med en innvandrer i Norge!

– I Bergen var den første gruppen synlige innvandrere asiater som ble utvist av Idi Amin. På en måte så husker jeg at det var mest fremmedartet og litt eksotisk.

Så kom jo mange vietnamesere til Bergen etter hvert som båtflyktninger. Og det kom mange fra Latin-Amerika. Jeg var egentlig langt oppi tenårene før det kom innvandrere til Norge, så jeg kan ikke huske at jeg reagerte så voldsomt.

Det var litt rart! Jeg og Norges statsminister Erna Solberg satt oss i foajéen og snakket, men folk reagerte på normal måte! Noen kom bort til oss og spanderte kaffe, noen satte seg bak oss! En journalist fra NRK P2 som lager reportasje om Nordlig Regnbue ventet ved siden av oss for spørre statsministrene hvorfor hun sa «Ja» til intervju med meg. Og det var vanlig for alle!

Ærlig talt så jeg ingen av livvaktene hennes. Kanskje de satt i cafeen og drakk kaffe? Nei, til tross for bor jeg i Norge allerede 15 år, kjenner jeg ikke norske!!!

I hjemlandet mitt ingen og ingenting kan kommer minst 50 m nærmere til presidenten. Fordi 50-60 livvakter omringer ham. Og ikke bare ham, de andre lederne også som styrte landet.

Og en ting også. Ingen av «vanlige» journalistene kan stille spørsmål til presidenten. De er bare to, eller maksimum tre hoffmann journalister kan det, men spørsmålene bestiler presidenten selv!

Statsministeren har venner blant innvandrerne

– Har du noen venner som er innvandrere?

– Jeg har venner med innvandrerbakgrunn. Både i politikken og privat, men som er andregenerasjonsinnvandrere.

– Hvor går grensa for hvor mange innvandrere Norge kan ta imot? (Hvor stor prosentandel av befolkningen? 10%? 20%?)

– Vi er over 10 % allerede. Jeg tenker at Norge kan ta imot mange innvandrere så lenge folk klarer å komme seg i jobb. Det er helt avhengig av evnen til å komme ut i jobb, delta, betale skatt. Klarer vi å få til det, så er det ikke så vanskelig å ta imot mange innvandrere til Norge.

Og så tenker jeg at det har noe med at det ikke kommer for mange på en gang, at det kommer litt gradvis. Fordi det er jo sånn at man må lære norsk for klare seg godt i det norske samfunnet.

Det har noe med hele vårt offentlige system å gjøre. Hvor mange vi klarer å ta imot, er avhengig av hvor mange vi klarer å sette i arbeid.

Til slutt blir Erna invitert til Armenia

– Hvordan ønsker du å bli husket av det norske folk etter at din periode som statsminister er over?

-Det viktigste for meg… for Norge går gjennom en vanskelig og stor omstilling økonomisk fra oljealderen til noe nytt. Jeg tror det viktigste jeg ønsker å bli husket for er at vi klarte å dra Norge trygt gjennom den omstillingen. Det tror jeg er det viktigste.

– Hvilke land ville du ha besøkt som privatperson/turist?

– Det er mange spennende land jeg ville besøke, så det er vanskelig å plukke ett, men akkurat nå når jeg jobber mye har jeg mest lyst til å finne en strand og bare ligge og slappe av.

– Jeg vil invitere deg til Armenia.

– Vi får se på det. Foreløpig har jeg tenkt å være statsminister en stund til….

– Tusen takk, kjære Erna. Til slutt vil jeg si, at siden da vi traff hverandre for 8 år siden, du har blitt Norges statsminister. Men samtidig har du blitt en mer vakker og sjarmerende dame.

Hun smilte godt. Til slutt fikk hun en flaske armensk konjakk som gave. Armensk konjakk er en fin gave, synes jeg. Men den viktigste gaven fikk jeg og Nordlig Regnbue – et intervju med Erna Solberg, med Norges statsminister og med en vakker og sjarmerende dame.

Etter intervjuet gikk jeg og Roger på en trivelig cafe og spiste nydelig sushi. Og den var staten som skulle betale for dette.

Det var en fin dag, ikke sant?

Varazdat Grigoryan

Redaktør Nordlig Regnbue