– Æ hi itj så my å fortæl, sier Hanne Myrmo Olsen som ble 50 år i februar. Litt typisk trøndersk «understatement» med andre ord, men joda det har skjedd litt av hvert siden Hanne flyttet nordover på tidlig 90-tall.

For å ta det litt kronologisk. Hanne er oppvokst i Sør-Leksdal.

– Gårdsnavnet var vel Myrmo, men bygningene er revet. Jeg var bare 3 – 4 år da foreldrene bygde nytt hus, der det heter Myrstad. Jeg vokste opp sammen med tre søsken. Ann Iren Myrmo bor nå på Garpa, mens Signe Karin Myrmo er bosatt i Ulvilla. Min mor, Kjellaug, bor fortsatt oppi Leksdalen.

Den tredje i søskenflokken, Ketil, gikk bort i ung voksen-alder.

Hanne forteller videre at hun gikk de tre første skoleårene på grendeskolen i Sør-Leksdal. De tre mellomtrinnene var på Stiklestad skole, mens ungdomsskolen ble gått i Vuku.

Saga-kjærlighet

Etter videregående (hvorav ett i Verdal) ble Hanne truffet av amors piler. Det var en kar fra Mo i Rana som spente buen, og det skjedde på det gamle SagaSenteret, som det gamle meieriet ble kalt først på 90-tallet. Her var det festligheter i tilknytning til hotelldriften, og at det var bare rett og rimelig at det kunne oppstå en romanse her. Det hjelp også på at Aker-ansatte frekventerte her, slik det var med Tommy Olsen. Han var utleid til Aker på den tiden.

–Så da ble til at jeg etterhvert flyttet med ham nordover til Dalelv, eller Dalsgrenda som det heter nå. Det ligger litt sør for Mo i Rana. Vi bor ganske landlig, nesten som i Leksdal og er 20 minutter fra bysentrum.

Familien består nå av fire. Barna heter Joakim (21) og Martine (15), den siste ble konfirmert for 14 dager siden. Far Tommy er forresten ukependler. Han har jobb i Brønnøy kalk.

– Og dagene for deg går med til å kjøre post?

– Ja, jeg er på jobb nå. Jeg kjører ei ganske stor rute, starter kvat over åtte og kjørere hele dagen.

– Det er ikke helt slutt på at folk bruker gammeldags post?

– Ja, det er fortsatt litt post, men det er vel mest reklame.

Ikke Postmann Pat

Hanne trives godt som postbud, men føler seg ikke akkurat som en Postmann Pat-kjendis der hun svinger rundt på sin daglige rute. Men fortsatt er det noen ranværinger som setter pris på en «gammeldags» postombringer. Det hender fortsatt at det ligger en twistpose i postkassa rett før jul. Og det jo trivelig.

– Hva savner du mest?

– Jeg savner store åkrer. Og så er det mye senere vår her enn i Verdal. Det er litt rart å si, det. Men jeg sanker møkklukta. Det er et vårtegn som gir vårfornemmelse. Folk tror sikkert jeg er gal. Men det er vår for meg.

– Hva savner du minst?

– Det må være vinden. Her ved Mo i Rana er det høye fjell og det er sjelden vind.

– Ditt beste minne fra Verdal?

– Jeg har mange gode minner, ikke minst fra Stiklestad. Jeg har vært på Spelet mange ganger, og Stiklestad hører fortsatt til sommeren for meg.

– Hva skal til for at du flytter tilbake til Verdal?

– Det skal mye til. Nei, jeg har ikke noen planer om det. Jeg har det egentlig veldig bra her i Dalsgrenda.