Det skriver Nord universitet på sine nettsider i dag.
Spillforskeren håper at hennes studie kan bidra til mer bevisstgjøring og økt refleksjon rundt spill og læring i skolen.
– Som med alt annet er variasjon et nøkkelord. Dataspill er et av mange spennende pedagogiske verktøy, som med tilpasset opplæring og varierte undervisningsmetoder kan være veldig nyttig, mener Sigurðardóttir.
Tvetydige medieoppslag
Hun opplever at spillbasert opplæring sees på som kontroversielt, og gir en god del av skylda til mediene.
– Et spill som presenteres i forbindelse med læring får ofte overveldende positiv omtale, men uten en klar læringssammenheng fremstilles spillene stort sett som en trussel mot de unge og håpefulle, konstaterer forskeren.
Unge menn og gutter regnes for å være spesielt utsatt, og spillene blir fremstilt som bortkastet bruk av tid, vanedannende og som noe som kan inspirere til vold og massakrer.
Gamle videospillere om igjen
Sigurðardóttir har i flere år forsket på spillbasert læring i skolen. I studien som hun disputerer med torsdag 30. juni har hun intervjuet 64 elever i både grunnskole og videregående.
– Dataspill i skolen minner en del om da TV og VHS kom inn i klasserommene. Det var også revolusjonært den gang. I dag vet lærerne lite om å bruke spill i undervisningen, og det finnes få standarder eller lærebøker om det. Dermed blir sånt helt ut fra hver enkelt lærer og skoles tanker. Ikke er det helt klart om det skal være en naturlig del av undervisningen eller om dataspill skal være en bonus for god innsats, ro og orden heller, konstaterer spillforskeren.