Master Arne Anderson Stamnes disputerer den 7. oktober på Dragvoll.
Først skal han ha en prøveforelesning med tittelen «Teknologi og arkeologi - hvordan har teknologiske nyvinninger de siste tiårene vunnet innpass i og endret europeisk arkeologi?», før han like etterpå disputerer og offentlig forsvarer for graden ph.d.
Arkeologi og byråkrati
Arbeidet til levangsbyggen er utført ved Insititutt for historiske studier på NTNU og Vitenskapsmuseet.
Ifølge beskrivelsen på NTNUs nettsider er målet med avhandlingen å undersøke hvordan geofysiske metoder (arkeologiarbeid uten graving og inngrep) har påvirket arkeologisk forskning og forvaltning, undersøke hvilke roller og funksjoner disse metodene har, samt hvilken status de har i dagens arkeologiske forskning og forvaltning.
Han har i arbeidet også undersøkt og analysert forskjellige offentlige dokumenter fra deler av kulturminneforvaltningen.
Det man har trodd er feil
Konklusjonen er at de nye resultateen setter den gjeldende arkeologiske praksisen i Noge i et nytt lys. Dagens forståelse av at geofysiske metoder representerer noe nytt innen norsk arkeologi, er ifølge avhandlingen feil. Det har vært en rekke geofysiske undersøkelser utført over et lengre tidsrom, men det har vært en stor økning i anvendelsen av geofysiske metoder det siste tiåret.
Andelen arkeologiske registreringer i de ulike fylkene har ingen sammenheng med hvor det blir utført flest geofysiske undersøkelser.
Den utdannede arkeologen mener det er stort potensial i å se bruken av inngrepsfrie metoder som en del av en lengre planleggingsprosess, der resultater fra tidlige stadier kan påvirke beslutningene i senere stadier. Det kan gi mindre byråkrati, mer treffsikre budsjett, mer målrettede arkeologiske undersøkelser og generelt en bedre forvaltning av arkeologiske kulturminner.
Arkeolog uten spade
For seks år siden skrev Levanger-Avisa om Arne Anderson Stamnes da han ved hjelp av ny teknologi undersøkte et område på 40 mål på Ekne, uten å måtte ta et eneste spadetak. Likevel kunne han fastslå at det skjulte seg minst 17 gravminner og to hustufter fra vikingtiden der.
– Utgraving er destruktivt. Vi arkeologer ønsker jo helst at ting skal ligge der de alltid har vært, poengterte Stamnes.
Høsten 2007 sørget han for at kulturminner på Ytterøy og Åsen ble registrert etter snart 40 års ventetid.