For det er veldig få forunt å ha levert en NRF-okse til Geno som blir valgt ut som eliteokse. Det betyr at oksen brukes i befruktning av kyr og kviger.
Tøff konkurranse
Nå står selve toppsesongen for inseminasjon for døra. Utvelgelsen av eliteokser skjer bare tre ganger i året, og i denne runden er 22 okser i Norge pekt ut.
Seks av dem er nordtrønderske, og en av oksene er det altså oppdretter Tore Nøst og kona Berit på Ytterøy som har levert.
– Dette er helt klart en stor anerkjennelse for oppdretterne. Bare det å få eliteokse-status henger høyt og den aller beste oksen gjennom året blir premiert med avlsstatuetten, forteller markedssjef i Geno, Hans Storlien.
Bare to har fått statuetten
Akkurat den er det lenge siden havnet på lokale hender. I 1992 fikk Rita og Atle Skjerve, også de fra Ytterøy, denne utmerkelsen for oksen 3718 M. Skjerve.
Den eneste andre vinneren fra Levanger og Verdal er Per Lello fra Skogn i 1984 (med oksen 2670 Hojem).
De 22 nylig utvalgte oksene representerer 16 ulike fedre, noe som gir stor spredning i slektskap, som er en viktig årsak til at NRF-avlen er sterk og bærekraftig.
– Generelt sett er oksene i utvalget spesielt gode for egenskapene melk, jur og jurhelse. Det betyr at for bøndene som benytter oksene til inseminasjon av kyrne sine, kommer kukalvene som blir født til å produsere mye melk, og ha friske og funksjonelle jur, sier Storlien.
Må ha sterke jur
Det er særlig viktig i moderne tid, når stadig flere bruker melkeroboter. Da er sterke jur og god speneplassering avgjørende for å kunne utnytte melkekapasiteten maksimalt.
Ut fra vurderingen av 11812 Skau, som er navnet på Ytterøy-oksen, går det frem at den har særlig gode egenskaper på melk, kilo protein, kilo melk og kilo fett, fettprosent og høyden på jurfestet bak, som alle får mellom 116 og 140 poeng. En hel drøss med slike kriterier er vurdert for dyrene, og den lokale oksen kommer godt ut på de fleste av dem.