Nord-Trøndelag bondelag kjørte i denne uka buss mellom Stjørdal og Steinkjer, og inviterte med seg lokale bondelagsrepresentanter, fylkeskommune, kommuner, Statens vegvesen og Nye Veier, samt presse. Poenget med turen var i stor grad å etablere en dialog mellom berørte parter og planleggere, men bondelagsleder Asbjørn Helland innrømmet gjerne også at vertskapet har en enda viktigere agenda.
– Vi skal ivareta jordvernet, og vi skal ivareta interessene for våre medlemmer og sørge for at de mister minst mulig dyrkajord, sier han, og minnet om at landbruksnæringa er av svært stor betydning.
– 20 prosent av primær- og sekundærnæring er i vårt fylke knyttet til landbruket.
«Alle» er fornøyd
Helland var imidlertid tydelig på at ny E6-trasé er en nødvendig investering, og ser dessuten at den er viktig for landbruksnæringa. En god infrastruktur er viktig for at gårdene kan drives godt. For eksempel har kjøretøyene blitt større, og med ny E6 følger også en bedring av lokalveinettverket.
Eskil Brenne i Åsen bondelag er storfornøyd med planene, og vet han har mange med seg.
– Her i Åsen er 99,7 prosent av innbyggerne positive til den valgte E6-traseen. Vi har rundt 2.000 innbyggere. Alle sammen skjønner at vi må ha en ny veg. De alternativene som tidligere ble lagt fram var ikke like gode, både med tanke på jordvern og for befolkningen generelt, sa han da bussen gjorde et stopp i Vuddudalen.
Kan få mer dyrkamark
Brenne er også opptatt av å slå et slag for erstatningsjord, eller såkalt jordskifte. Matjord som forsvinner et sted, kan flyttes og nyttiggjøres et annet sted, både som supplement til eksisterende dyrkamark for å bedre bæreevnen, men også til fulldyrking av ny mark eller overflatedyrking som i sin tur kan bli beitemark. Ivaretar man disse interessene, kan netto areal dyrkamark i beste fall bli større etter en E6-utbygging, antydet bondelagslederen i Åsen.
– Men til dette trenger vi hjelp, gjorde han klart overfor delegasjonen som tittet nærmere på framtidige E6-løsninger. Mens det legges opp til tunnel gjennom Forbordsfjellet, samt i hovedsak også gjennom Åsen sentrum, unngår man de største inngrepene i dyrkamarka. Det forsvinner sannsynligvis mellom 40 og 50 dekar, hovedsakelig i Vuddudalen.
Fire felt og 110 km/t
Det er selskapet Nye Veier som nå har ansvaret for planlegging og gjennomføring av ny E6 mellom Kvithammar og Åsen. I planleggingen dimensjoneres det for firefelts vegareal over hele den 120 kilometer lange strekningen, og selv om det i den såkalte konseptutvalgutredningen fra Statens vegvesen er stipulert to til tre felt mellom Stjørdal og Steinkjer tar man i kommunedelplanleggingen høyde for en korridor som er bred nok for fire felt. Fire felt kan også bli høyst aktuelt å bygge der trafikkmengden tilsier det, eksempelvis mellom Skogn og Verdal. Kurvaturen, det vil si svingene, planlegges i tillegg for hastigheter på inntil 110 kilometer i timen der det går an.
Mer uvisst nord for Åsen
Da er det likevel fortsatt et ganske så åpent spørsmål hva som skjer med E6 fra Vassmarka like nord for Åsen og videre. Mens Nye Veier har overtatt ansvaret fram til Åsen, er det Statens vegvesen som håndterer arbeidet videre nordover. Her jobbes det ennå med kommunedelplaner, og på overordnet plan er strekningen mellom Åsen og Mære delt i to.
– For E6 mellom Mule og Mære regner vi med å ha kommet fram til en foreslått eller anbefalt trasé i mars eller april neste år, sier planprosjektleder Bernt Arne Helberg i Statens vegvesen. Han mener en godkjent kommunedelplan vil foreligge i juni 2018. Mellom Åsen og Mule må vi smøre oss med enda større tålmodighet. Her estimerer Helberg en godkjent plan å være på plass i januar 2020.
Bru over Holsandbukta?
Dette kom da også tydelig fram under bussturen. For etter å ha passert Vassmarka ble det fra bussetene pekt både hit og dit. Det er ennå mange alternativer som vurderes, og Helberg informerte etter beste evne om hvilke forslag som ligger på bordet. Noen av dem spenstigere enn andre. Eksempelvis er bru over Holsandbukta i Skogn en av de mer flytende ideene som utredes.
Og nettopp strekningen mellom Åsen og Levanger kan fort bli et vanskelig område. Av flere grunner: Jordvern, grunnforhold og smale passasjer mellom sjø, veg og jernbane og landbruksinteresser. Grunnideen er likevel en ny trasé med minst mulig barrierer, færrest mulig tunneler (stor kostnad) og mest mulig langs dagens E6. Ny trasé kan heller ikke ligge lenger unna folk og innbyggere enn at den blir foretrukket som transportåre.