Toralv Almlid gleder seg til å flytte heim til Åsen etter å ha vært skogning i snart tre år.

– Jeg skal ikke klage, for jeg har hatt det fint ved Skogn helsetun, sier han, men innrømmer også gjerne:

– Jeg var skeptisk da vi fikk høre at de skulle rive i Åsen. Jeg syntes vi hadde det så bra, tilføyer han, og gir uttrykk for at han synes begrunnelsen var for dårlig fundamentert. 97-åringen sier han heller ikke var fornøyd med informasjonen i forkant.

– Vi fikk det hele tredd ned over hodene våre, sier han. Toralv er likevel en løsningsorientert mann, og sier det ikke kommer noe godt ut av å gå og tenke på sånne ting hver eneste dag.

– Vi får bare skråvvå over.

Måtte flytte

Toralv Almlid fra Åsen var en av beboerne ved Åsen helsetun som måtte flytte da sykeheimen stengte dørene forsommeren 2014. Siden har han bodd ved Skogn helsetun, og nå har han fått beskjeden han har gledet seg til: Tilbud om å flytte tilbake til sin egentlige hjembygd, til det nye Stokkbakken omsorgssenter i Åsen. Sannsynligvis blir det flytting i løpet av de nærmeste par månedene. Så nå ser han fram til å gjøre åsbygg av seg igjen.

– Vi får tro det blir et trivselsbygg, spår en optimistisk åsbygg

Sønnen Tore Almlid var med i pårørendeforeningen da Åsen helsetun ble nedlagt, og han sitter nå som medlem av pårørendeforeningen på Skogn.

– Toralv har hatt det bra på Skogn, men gleder seg over å flytte tilbake. Han er født og oppvokst i Åsen, og har heller ikke bodd andre steder. Så selv om Skogn har vært bra, er det ingen steder som er som heime. Det har ikke vært så enkelt for ham, fastslår sønnen. De har foreløpig ikke fått noen eksakt dato for flyttingen, men regner med at det skjer i løpet av de nærmeste par månedene. Innen 1. mai skal for øvrig Skogn helsetun være tømt for beboere.

Var mangelfull info

Tore Almlid legger ikke skjul på at det kom som julekvelden på kjerringa da beboerne ved Åsen helsetun ble informert om at senteret skulle rives og omgjøres.

– Vi visste ingenting før det kom en beskjed om flytting, sier han, og gir ikke akkurat informasjonsflyten fra kommunalt hold noen spesielt god karakter.

– Informasjonen var rett og slett elendig, ja fullstendig mangelfull. Vi visste ingenting, og opplevde det som veldig trasig, og spesielt trasig var det for han som på det tidspunktet var i sitt 95. år.

Tore Almlid synes likevel at familien kom bra ut av det, selv om innledningen var av den frustrerende sorten. Selve flytteprosessen gikk forholdsvis greit, og Toralv tilpasset seg de nye omgivelsene på Skogn. Nå er det flere signaler som bærer bud om en oppløftende tid i vente.

Endret syn

– Det har vært litt trasig å se den flotte bygningen på Åsen rives, men det viste seg nok at den var litt for gammeldags. Vi har nok etter hvert også endret syn på saken, sier Almlid. Han har selv vært inne i det nye Stokkbakken omsorgssenter på Åsen og lurkikket, og fikk et veldig så godt førsteinntrykk.

– Dersom det kommer til å fungere like godt som det ser ut som, tror jeg dette blir veldig bra. Det nye senteret er et annet konsept, men på mange måter vil det nok også fungere litt som det gjorde før. Det heter omsorgsboliger, med muligheter for å innordne seg selv, men samtidig er det nok en stor del av beboerne som nå flytter tilbake som er avhengig av ganske så mye hjelp. Vi er spente.

Levanger kommune overtar nøkkelen til Stokkbakken omsorgssenter fra entreprenøren ved utgangen av januar. Da står 36 boenheter klare, i tillegg til ei storstue og en rekke fellesrom og fellesfunksjoner. Senteret vil kunne by på et heldøgns pleie- og omsorgstilbud, hvor det enkelte omfang og tjenester tilpasses og bekostes av beboerne individuelt. Tore Almlid tror det til syvende og sist ikke vil bli den store forskjellen fra det tidligere sykeheimstilbudet, verken innholdsmessig eller kostnadsmessig. Han bemerker imidlertid at han ikke helt vet hvordan det i detalj vil slå ut økonomisk.

Stå på, verdalinger!

Torhild Nyborg var leder i den nå nedlagte pårørendeforeningen ved gamle Åsen helsetun. Hennes råd til verdalingene er enkelt og greit: Stå på. Det betaler seg. Det har det nemlig gjort for åsbyggen.

– Om vi bare hadde sittet passivt på en stol og kikket bå, tror jeg ikke vi hadde fått det så bra som det nå ser ut til at det blir. Vår egen deltakelse i prosjektet har bidratt til at vi har fått gjennomslag for våre syn, erfarer Torhild Nyborg. Hun mener engasjementet, meningsytringene og ståpåviljen fra lokalbefolkningen har gitt resultater.

– Det ser ut til at de har skjønt hvordan vi vil ha det, fastslår hun. Og med de, mener hun kommunen, som på mange måter har sittet på den andre siden av bordet. Når Verdal går gjennom mye av den samme debatten som spesielt åsbyggen sto midt oppi for nærmere tre år siden, skjønner hun hvordan innbyggerne i nabokommunen opplever det. Egne erfaringer fra tiden det stormet som verst, skulle hun nok gjerne vært foruten.

– Jeg var så sint. Jeg var så sint at jeg hadde ikke engang brydd meg om jeg ble satt i fengsel for ting jeg uttalte overfor politikerne, bare jeg fikk med meg strikkinga.

Torhild Nyborg rakk likevel å telle til ti, og i dag er holdningen langt lysere.

– Det sitter nok noen som fortsatt savner gammelbygget, «bygget» som alltid har stått der. For mange var det veldig sårt at dette ble revet. I det hele tatt var det for mange en tung prosess, men det nye senteret ser ut til å bli likere enn det vi trodde. Ja, det ser ut som det blir veldig bra, kommenterer hun. Nyborg har vært innom dørene på den nye bygningen og dannet seg et inntrykk. Hvordan atmosfæren blir når møbler, inventar og ikke minst beboere og ansatte blir, vet hun ikke ennå.

– Det gjenstår selvsagt å se hvordan beboere og ansatte vil oppleve det. Men så langt synes det veldig fint. Kommunen har lyttet mye til det vi har sagt. Underveis har det vært orienteringer og flere møter. Det som føltes fælt i starten, har forandret seg til en erfaring av å bli tatt på alvor, anmerker Nyborg som i dag sitter som medlem i senterets samarbeidsutvalg.

Peis på

Etter stormkastene for tre år siden, er det for tiden nokså stille farvann rundt eldredebatten i Åsen. Stemningsendringen har skjedd smått om senn.

Åsbygg og politiker, Alf Magnar Reberg (Sp) sitter med et inntrykk av at det er få som i dag er negative, og at det i stedet råder en positiv forventning rundt kaffebordene i lokalsamfunnet. Han har ingen problemer med å forstå at folk ble opprørte og at det var sterke følelser i sving. Her snakker vi om enkeltpersoner i sårbare situasjoner, og for flere er det nok slik at de heller ikke får oppleve å flytte tilbake fordi de lenger ikke er med oss.

– Så handler det også litt om å stå i det. Staten har lagt så mange føringer for eldreomsorgen at endringene bare er nødt til å gjennomføres. Jeg mener Levanger kommune har gjort helt rett, noe som nå resulterer i et større handlingsrom, sier Reberg. Mens han på sommeren 2014 kjente på følelsen av at de aller fleste sambygdingene var negative, har trenden snudd gradvis.

– I dag tror jeg 95 prosent av tilbakemeldingene er av det positive slaget, sier han. Og har følgende råd til verdalingene: Peis på, men vær nøye med god informasjon, og involver brukergrupper og pårørendeforeninger.