Paradigmeskifte. Smak på ordet. Det er en god del år siden jeg kom over ordet første gang – fra sjefen min den gang jeg jobbet i Oslo. Han hadde vært på en konferanse, og en av foredragsholderne hadde tatt ordet i sin munn. Direktøren hadde sittet som et stort spørsmålstegn. Hva var nå dette for et ord? Det har forfulgt meg siden da.
I dag ser det ut som ord med skifte har inntatt dagligtalen for mange – kanskje først og fremst for politikere, byråkrater og i de akademiske miljø.
Det er mye rart vi skal skifte, og det som er mest, bokstavelig talt, i vinden i dag er «Det grønne skiftet».
Jeg vet ikke helt hva det er, men det må visst være noe for oss alle, for;
«En globalisert økonomi legger rammer for samfunns- og næringsutvikling, politikkutforming og offentlig virkemiddelbruk», ifølge regjeringen.
Det høres så spennende ut at jeg nesten ikke kan vente. Hva jeg skal gjøre med dieselbilen min i mellomtiden derimot er jeg mer usikker på – bannlyst som vi har blitt.Vi er jo snart i ferd med å bli deportert.
Det er skifter på gang i USA også har jeg hørt. Mange snakker om «Trumps dramatiske skifte» – hva nå det er for noe? Å bruke ordet spennende er kanskje ikke helt rett når dette skal beskrives, men at det blir skiftende tider fremover er jeg sikker på – det spørs bare hvor mye?
Men alt dette blir jo bare småtterier når to tidligere turtelduer skal skifte om det videre liv – etter at de har gått lei av hverandre.
Tenkte du den tanken da du sto foran presten og lovte på tro og ære? Dette skiftet er nok mer traumatisk enn både det nye miljøet og hårsveisen til presidenten kan påføre oss.
Etter at det skiftet er unnagjort, kan du lete opp paradigmeskiftet igjen. Kanskje du finner trøst i en ny fremtidig kurs?