Kampen om vårt daglige brød

– Det går som varmt hvetebrød!

Så sier ordtaket.

Fortsatt går også de tre lokale bakeriene i Verdal så det suser. Men det koster å være kar i kampen om det daglige brødet. Marginene er små. Kundene er kresne. Og på døra banker billig brød fra utlandet.

– Vi har vært gjennom en revolusjon når det gjelder effektivitet og utvikling, sier Arild Storhaug, daglig leder på Goman-bakeriet på Tinden.

Han forteller at da han begynte som lærling i bedriften som 17- åring, var det andre tider.

– Da kunne vi sitte rundt gryta i flere timer og se at deigen este. Noen satt jo også og røkte, minnes Storhaug, som så vidt har passert de 40, men som allerede har et langt arbeidsliv bak seg. Han er leder for en bedrift med 31 årsverk på 50 ansatte. Arbeidsstokken er fordelt på ca 60 - 40 prosent i forhold til menn og kvinner.

Goman kjører to skift, og på fredagskvelden kommer unge studenter og tjener seg noen kroner på å pakke brød utover natta.

Bakeriet har fire store biler som kommer med ferskt brød, boller og kaker til 85 utsalgssteder i Nord-Trøndelag. Også folket på Leka og i Lierne får ferskt brød hver dag fra bakeriet i Verdal.

Unikt bakermiljø

Verdalssamfunnet er kjent for den store industriparken, som er den tredje største av sitt slag i Norge. Mindre påaktet er det kanskje at vi også har tre store bakerier i vår midte. Til sammen har de en omsetning på 100 millioner årlig, som gir arbeid til 100 personer.

– Det er ganske unikt at vi har tre bakerier i samme kommune. Det er bra at vi er litt forskjellige, og samtidig er vi ikke innbyrdes konkurrenter. Vi hjelper hverandre, og vi kan for eksempel låne mel av hverandre, sier Jan Gunnar Olsen, daglig leder på Innherredsbakeriet.

Innherredsbakeriet har satset mye på trivsel på sine utsalgssteder. De driver kafé på Bobyn og Magneten ved siden av kafeen i Sentrumsgården hvor bakeriet holder til.

– Skal vi hevde oss i markedet, er vi nødt til å ha et bredt spekter av tilbud og vi må ha kvalitet i alle ledd. Det som er flott ved å være baker er at du får drive med et håndverk du liker, og du får være med og lage alt fra bunnen av. Du vet hva du holder på med og hva kundene får, sier Jan Gunnar Olsen. Han håper på enda større vekst på utsalgsstedene, selv om kundene må betale en høyere pris der enn i matvarebutikken.

– Berlinerbollene har høysesong nå. Det er masse arbeid. Vi lager dem for hånd, og legger inn syltetøy eller vaniljekrem. Det er håndarbeid som kundene er villige til å betale for, sier Jan Gunnar Olsen, som er født og oppvokst inn i bakerimiljøet.

En stor og to små

Innherredsbakeriet og Baker Nervik blir små i forhold til Goman, som er Coops bakerikjede. Gomanbakeriet i Verdal kan regnes mer i kategorien som et industribakeri, for her omsettes det brødvarer for nærmere 70 millioner kroner i året. Likevel mener Arild Storhaug at de hovedsakelig utfører den samme prosessen som i de mindre bakeriene.

– Vi har også liggetid på deigen, med god tid til heving. Vi må kjenner på konsistensen av deigen og hele tiden følge med, sier Storhaug og tar oss med inn i hjertet av produksjonen. Der står bakerne Joar Selnes og Ken Are Julnes og kjenner på deigen som skal bli til morgendagens kneippbrød. Etter at deigen er ferdig hvilt, blir den automatisk formet til store boller, og deretter tar roboten dem videre og former dem til jevnstore brød.

– De siste årene har vi hatt gode regnskapstall. Vi har også vunnet mange brødpriser, så noe rett må vi vel gjøre, tenker Arild Storhaug.

Satser på surdeig

– Har du inntrykk av at trønderne tenker kortreist og kvalitet, eller er det bare prisen som teller?

– Noen er veldig bevisste, andre ikke. Slik vil det alltid være. Men vi registrerer at det kjøpes dyrere brød i Levanger enn i Verdal (!)

– Hvordan møter dere folks krav til sunnhet og helse?

– Vi må stadig være i utvikling med nye produkter. Nå skal vi satse på surdeigsbrød. Vi har investert to millioner i nytt utstyr. Surdeigsbrød blir som en liten baby vi skal fore opp hver dag. Da skal vi jobbe med et produkt med mindre gluten, mindre gjær og mindre salt.

– Skal dette demme opp mot billig brød fra Frankrike?

– Den utviklingen klarer vi nok ikke å stoppe. Det blir mer og mer av importerte, halvstekte brød med lang levetid.

– Det er en kjent sak at det er duften som selger, sier Trond Kåstad, daglig leder av Nervik-bakeriet, som holder til på andre siden av elva, på Ørmelen.

Tidligere hadde bakeriet åtte forskjellige utsalg. Nå har de redusert til tre. Ett i Steinkjer, ett i Levanger og en koselig plass i bakeriet på Ørmelen.

Brødet på døra

De to siste årene har Nervik satset på å komme hjem til folk og levere brød og kaker rett fra varebilen. I dag har bakeriet seks forskjellige ruter i fylket.

– Vi opprettet en rute til Fosenhalvøya for å se hvordan det gikk. Vi visste at fosnafolket reiste til Trondheim for å handle, men fergeturen gjør den turen ekstra dyr. Nå ser vi at mange fra Fosen vender seg innover mot Levanger og Verdal når de skal på handel, og jeg tror det skyldes at vi har markedsført oss godt, sier Kåstad.

– Hvorfor leverer dere ikke brød til for eksempel Rema, som ligger rett i nabolaget?

– Vi har prøvd å levere varer til de store kjedene, men det er vanskelig å få til gode avtaler. Kjøpmannen vil ha store leveranser, og dersom de ikke får solgt så mye, er det vi som sitter igjen med det største tapet, sier Trond Kåstad.

Arbeidstrening

Alle de tre bedriftslederne er opptatt av rekrutteringen til bakeryrket. De er bekymret over at så mange ungdommer er skoleleie og ramler ut av det videregående løpet. Og de ønsker at ungdom skal få kjenne gleden ved å ha et yrke de trives med.

25 år gamle Martin Nøst fra Levanger har hatt to ukers arbeidstrening hos Nervik.

Han forteller at han har prøvd litt forskjellig i yrkeslivet, men han har gått lei. Nå får han trening som sjåfør og selger.

– Jeg kan ikke navnet på alle bakervarene ennå, men jeg lærer etter hvert, sier Martin. Han har en god læremester i baker Ove Fornes, som har som mål at denne arbeidstreningen skal gi mersmak til den unge mannen.

Trenger flere bakere

Vi vil ha ferskt brød. Og vi vil ha kvalitet. Men rekrutteringen til baker- og konditoryrket er en utfordring.

Den siste bakeren hos Nervik ble ansatt for ti år siden. På Innherredsbakeriet fikk de det siste tilskuddet for tre år siden.

– Innherredsbakeriet er det eneste som tar inn lærlinger. Alle ansatte som jobber i produksjonen hos oss har fagbrev, og det er vesentlig når det gjelder kvaliteten i faget vårt, sier Jan Gunnar Olsen.

I kafeen i Sentrumsgården er det trangt om plassen. Her går berlinerboller og wienerbrød unna like fort som hvetebrødet i det berømte ordtaket.

Trengselen i kafeen forteller at kundene liker det de får servert. De bekrefter at bakerne i Verdal kan sitt fag. Forhåpentligvis vil kundene også framover sette pris på det kortreiste, varme hvetebrødet og ikke la seg friste av langreist billigbrød.