Det har Wenche Lind (40) fått erfare. Grovt anslått kommer det tre ganger så mye regn i Svelgen i Sogn og Fjordane som det gjør på Innherred. Ja, det er et av tettstedene i Norge med mest nedbør. Ifølge Yr.no var mest nedbør på ett døgn i Svelgen siste året var 62,0 mm (28. september 2016).

– Men, bedyrer hun, jeg tenker ikke så mye over det lenger.

Industristed

Wenche Lind med familie bor på industristedet Svelgen som også er administrasjonssenter i Bremanger kommune. At gårdsjenta Wenche fra Nesset i Levanger havnet på Vestlandet skyldes sivilingeniørstudier med fagene metallurgi ved NTNU i Trondheim. Dette førte i sin tur til at hun fikk en toåring trainee-stilling ved Elkem, en av verdens største produsenter av ferrosilisium til stål- og støpejernsproduksjon.

– Jeg begynte i Trøndelag til å begynne med. Min første jobb var ved Kopperå i Meråker der jeg var i 10 måneder. Etter det ble de 10 måneder ved Elkem Thamshavn i Orkanger. I de siste månedene av trainee-perioden var det noen andre fra samme program som mente jeg måtte komme til Bremanger. Og slik ble det, og her har jeg vært siden 2002, forteller Lind.

Elkem Bremanger er en del av et internasjonalt selskap med kinesiske eiere med omlag 3800 ansatte over hele verden.

Elkem Bremanger har spesialisert seg på produksjonen av spesielle ferrosilisium-legeringer til jernstøperi-industrien og rent silisium metall til elektronikk- og solcelleindustri, alle med utgangspunkt i ferrosilisium fra tre moderne smelteovner. Selskapets egen havn sørger for forbindelser med hovedhavnene i Norge og resten av Europa.

Smelteverket ligger ellers bare en times kjøretur fra Florø luft-havn.

Godt etablert

Det gikk altså ikke lang tid før hun fikk tilbud om fast jobb som prosessingeniør ved Elkem Bremanger. Og ikke nok med det, Wenche ble snart kjent en kjekk kar fra traktene, Alf Håøy. De er blitt samboere og har fått to jenter sammen, Idun (11) og Edel (9).

Dagene går i ett også i Svelgen, men når helga kommer drar familien gjerne på tur sammen. Det er et flott turterreng i Sogn og Fjordane. Ei hytte på ei øy ute ved kysten, nærmere havgapet, er flittig brukt.

Hva savner du mest fra Levanger?

– Det må være familie, bror Odd Arne med familie, far Ola og mor Inger Lise. De er litt langt unna, ja. Vi tar derfor gjerne påska og sommerferien i Levanger og har hytte ved Tomtvatnet.

Hva savner du minst?

– Nei, jeg jeg vet ikke om det er noe spesielt.

Ditt beste minner fra Levanger?

– Jeg husker spesielt 4H som en av de store greiene. Vi var en fin gjeng som drev med alt mulig rart og var blant annet på leir. Ellers var det en annerledes tid den gangen, da vi kom hjem fra skolen var det alltid noen heime. Jeg kommer fra gård, men gårdsarbeidet var nok ikke det jeg var mest glad i.

Hvordan holder du deg oppdatert på det som skjer i Levanger?

– Jeg abonnerer på Innherred, så jeg prøver å følge litt med. Noe av det første jeg leser er Fløtta-ut.

Hva skal til for at du bosetter deg i Levanger igjen?

– Nei, vi har ingen planer om å flytte. Det er vel heller ikke så mange jobber som passer, sier kvalitetssjefen ved Elkem Bremanger.

– Stillingen medfører at blir en del reiser gjennom året. Nylig var jeg i India. Jobben går blant annet ut på å følge opp kvalitetssystem.