Torbjørn Støre har gått fra den ene grønne næringa til den andre. Fra forsvaret til landbruket.

–Bøndene har blitt færre, men vi har ennå ikke gått glipp av en eneste liter, innledet Randi Bjørås, leder i Levanger melkprodusentlag, da Jonas Gahr Støre inntok masstua under lunsjen på Støre gård torsdag. Underforstått: Enhetene har blitt større, den totale melkeproduksjonen er opprettholdt. Selv om det altså er færre som går i fjøset i dag enn som gjorde det før. Arbeiderpartiets leder var raskt ute med å rose bøndene for deres evne til produktivitet.

–Av norske næringer, er det dere som viser de høyeste produktivitetstallene. Og det er viktig å si, og minne om, at det er utvikling også rundt om på norske gårder, poengterte Støre før han fikk en kort omvisning på gården. Et sted hvor hans egne slektstråder fører ham dersom vi går tilbake til 1800-tallet. Støre har besøkt den velkjente gården i Skogn også tidligere, stedet hvor hans tippoldefar vokste opp, og selv om han ga uttrykk for at hjertet banker litt ekstra der oppe på haugen, sto imidlertid importvern, landbruksmelding og rekruttering til bondeyrket denne gang mer sentralt enn slektsgranskning.

Fra grønt til grønt

I dag er det Camilla og Torbjørn Støre som driver gården. De er ikke i slekt med Ap-lederen, men tok for noen år siden gårdsnavnet til slektsnavn. Torbjørn har alltid båret med seg interessen for melkeproduksjon og jorddyrking, selv om han også har yrkeserfaring fra et helt annet felt.

–Har du noen gang vært usikker?

–Ja, og jeg jobbet også i forsvaret i tre år. Det var spennende det også, men da perioden nærmet seg slutten, og jeg sto overfor noen valg, hoppet jeg likevel fra ei grønn næring til en annen grønn næring. Og det må jeg vel få si, det er triveligere å lage mat til folk, enn å ta livet av folk.

–For mange har det blitt slik at enten satser du millioner, eller så gir du opp. Det kan være noen vanskelige beslutninger. Hvordan tolker du rekrutteringsviljen til landbruket?

–Det er mange på min alder, og yngre enn meg, som kanskje heller ikke er eldstemann i flokken, men som likevel tar over slektsgården og investerer. Det tenker jeg er et tegn på at interessen styrer mer enn pliktfølelsen man kan få gjennom odel. Jeg synes det er ei bra utvikling, og jeg har veldig stor tro på nye generasjoner. Samtidig er vi helt avhengige av langsiktige, gode vilkår, sier Støre. Glad for å kunne vise Støre rundt på Støre gård.

–Som aktive i landbruksnæringa, er kontakt og relasjoner med politikerne viktig. Det gjelder uansett hvem som vinner valget. Vi må forholde oss til dem som til enhver tid sitter med makta. Å holde kontakten er derfor en superviktig jobb, spesielt med tanke på fortsatt å ha et godt importvern som jeg mener er helt grunnleggende for alle som driver innen næringa, oppsummerer Torbjørn Støre.

Eirik Rønning (36) er en annen ung mann som ser lyst på jordbruksnæringa. Selv har han oppgitt en bankjobb til fordel for melkeproduksjon.

–Jeg har vokst opp på gård. Det jeg tror er viktig for rekrutteringen er foreldrenes rolle. Hos oss har de alltid vært positivt innstilt det de har drevet meg. De har ikke drevet noen kampanje for å få meg til å begynne med det samme, men de har snakket positivt om yrket, og involvert oss barna. Det tror jeg er vesentlig, sier Rønning.

Jonas Gahr Støre kom rett inn i lunsjen da produsentlaget til Levanger torsdag gjennomførte sitt årsmøte, og her spant nok temaene mest rundt landbrukets rammebetingelser, med importvernet som et av de mest sentrale stikkordene.

–Vi behandler landbruksmeldingen i Stortinget nå, og de temaene som tas opp i melkprodusentlaget, og som ble lest opp for meg da vi kom, er jo rett i kjernen av det vi selv diskuterer, sier Støre. Tidligere på dagen besøkte han også Norske Skog, her med skogbruksnæringen som tema. Støre er glad han kan ta med seg inntrykk fra både industri, skogbruks- og landbruksnæring tilbake til Stortinget.

–Hva er det viktigste du tar med deg fra møtet med melkeprodusentene?

–Beviset på at vi har bygget opp et markedssystem for melk som sammen med korn er en veldig viktig bærebjelke for landbruket vårt, og etter min mening en avansert modell som bygger på eierskapet fra de lokale produsentene, samvirkeordningene, både når det gjelder omsetning og andre viktige mål. En modell som er viktig å ta vare på. Og nettopp det fikk vi illustrert her.

–Uten rammer, mer sårbare

Støre poengterer at importvernet er en del av Norge, og mener landbruket har en rolle som skiller seg fra annen produksjon.

–Det er sånn vi er skrudd sammen. Toll er jo avviklet på det aller meste i Norge, og vi har en av de mest åpne økonomiene i verden. Men på landbruk mener jeg logikken er en annen fordi landet vårt ser ut som det gjør, og fordi vi skal ha en matproduksjon. Det tillater det internasjonale regelverket. Jeg pleier å si til venner i landbruket som er skeptiske til EU at EØS-avtalen er viktig for oss også her, nemlig fordi det gir rammer som gjør at vi kan beholde det vi har. Uten rammer er vi mer sårbare. Uten rettsregler så kan kjøttvekta gjelde fra dem som er større enn oss.

–Dessverre

Jonas Gahr Støre er en ivrig skigåer, så vi spør vi om han blir å finne på startstreken til Birkebeinerrennet 18. mars i år.

–Nei, da blir det møte med Trøndelag Arbeiderparti, dessverre.

Så blir han raskt oppmerksom på forsnakkelsen, og føyer leende til:

–Nei, gudskjelov.

Og den viktigste forklaringen på at Birken går uten Ap-lederen denne gang:

–Grunnen er at jeg ikke har fått gått nok på ski i år. Det har ikke vært forhold til det, og du driver ikke og går det rennet uten at du har gått på ski tidligere.