Er det noen som husker Noddy Holder? Han med den store pubstemmen og den høye hatten med små speil? Han vrælte sjelelig over høyttalerne på ungdomsskolen forsommeren i 1976: I've seen the yellow lights go down the Mississippi…
Ja, det er Far far away. Over 40 år siden. Større enn Slade kunne ikke et rockeband bli.
Noddy hadde forresten kjøpt sin berømte hatt av en fullstendig ukjent kar i Kensington Market på tidlig 70-tall. Selgeren sa til den da allerede verdenskjente Slade-vokalisten: One day I am gonna a be big pop star like you!
Noddy svarte til jyplingen: Fuck off!
Nå snus ting gjerne på hodet her i verden. Spør du kidsa i dag hvem Noddy Holder er, vil de mest sannsynlig ikke kunne svare på det.
Hatt-selgeren med de store ambisjonene i London derimot, hans navn kan de: Freddie Mercury.
Jeg kom til å tenke på dette etter forestillingen på Levanger Ungdomsskole denne uka der elevene framstod som de hadde fått Queen intravenøst i lang tid.
Pass på, sier jeg bare. Det å få en overdose med Queen kan gi seriøse senvirkninger. Det skjedde med ei som jeg gikk sammen med i grunnskolen. Hun har ironisk nok samme fornavn som gitaristen i Queen har etternavn. Jeg mener å huske at May den gangen helst hørte på Abba. Men hun hadde to brødre som var helt besatt av Queen. Søstera fikk sin dose med rhapsody for å si det slik.
Da jeg møtte henne etter mange år var det før Dum Dum Boys spilte i Folkeparken i 2012. Hun luftet da ut sin frustrasjon. «Kviin, Kviin – det var ikke noe annet enn Kviiiiin heime hos oss».
Nå hadde hun for lengst frigjort seg fra brødrenes musikk, men ekkoet fra ungdomsåret hjemsøkte henne som et spøkelse. I sitt hode skrek hun om kapp med Prepple: Splitter piiine!