Sandra kommer opprinnelig fra Fauske.

I 2005 flyttet hun til Harstad for å gå på skole, men der trivdes hun ikke.

–Da jeg dro hjem til Fauske igjen den jula, møtte jeg ei venninne som hadde flyttet til Levanger. Hun skulle gå på skole i Levanger og mente jeg kunne slenge meg med og bo hos henne til jeg fikk eget sted å bo og jobbe. Jeg hadde jo ingen andre forpliktelser og tok utfordringen. Jeg har aldri angret på det i hvert fall. Jeg bodde hos henne i et par måneder før jeg fikk min egen leilighet og jobb, sier hun.

I dag jobber Aanensen ved Servicekontoret i Verdal og trives kjempegodt.

Hun skryter også av sinegode kolleger.

–Vi har et positivt arbeidsmiljø og ingen dag er lik den andre.

Hun bor i dag i Momarka med sine to barn på syv og ti år. I en hektisk hverdag er det kvalitetstid å kjøre fra Levanger til Verdal på jobb.

–Jeg ser bare positivt på å kunne sette meg i bilen etter å ha levert barna på skolen. Litt kvalitetstid for meg det og samtidig å lytte på mye bra musikk.

Hvilket inntrykk hadde du av Levanger før du kom hit?

–Jeg visste ingenting om Levanger før jeg traff min venninne den jula i 2005. Hun kunne fortelle at det var mye fint å oppleve med å bo på Levanger.

Hva synes du mangler i Levanger?

–Jeg har alt jeg trenger her, men kunne ønske familien min bodde nærmere. Det hadde vært flott også med tanke på barna.

Hva fikk deg til å flytte hit?

–Jeg flyttet hit på grunn av studier og jobb. Fikk som sagt i meg et bosted etter hvert. Etter en tid traff jeg en sjarmerende trønder og valgte da å flytte sammen han. Vi fikk etter hvert to barn og bodde like utenfor sentrum av Levanger. Med tiden ble det slik at jeg og barna flyttet til Momarka, hvor vi også bor i dag.

Hva gjør Levanger unik?

–Det er veldig sentralt her til det meste. Vi har kort vei til tog, sykehus, sjø, svenskegrensa og fly så jeg skal ikke klage.

Hva er en typisk Levangsbygg?

–Generelt er levangsbyggen og verdalingene trivelige og hyggelige folk, som er lette å komme i kontakt med. Tenker spesielt innen kultur og idrett. Jeg minnes at det første jeg la merke til er at de har en tendens til å gå rundt grøten i stedet for å spørre om noe rett ut. Men det er vel kanskje mer typisk en som kommer fra nord; Det å snakke mer rett fra levra og si det vi mener. Mens trønderen er litt mer redd for å fornærme noen eller tråkke noen på tærne. Forskjellig er vi og det er bra synes jeg.

Føler du deg som en Levangsbygg?

–Ja, jeg synes da det selv. Men samtidig jeg er jo en nordlending en og vil vel bestandig være det. Har i hvert fall ingen planer om å flytte så det er vel et bevis på at jeg trives tror jeg.