– Det er ikke pengene som er det viktige her. Vi synes at det rett og slett blir for dumt at de skal ha penger uten å gjøre noe. Søppeldunkene har de også hentet og huset er tomt, men likevel så må vi betale.

Ekteparet Ella og Jorulf Nordli i Halsan i Levanger rister på hodet over byråkratiet.

Kunne ikke sies opp

Historien er den at i barndomshjemmet til Jorulf, rett ved siden av der ekteparet bygget seg hus i 1976, bodde hans mor Kjellrun - inntil hun måtte få seg omsorgsbolig i 2014.

Så langt var alt greit. De kontaktet Innherred Renovasjon og fortalte at huset ville bli stående tomt en periode på ubestemt tid, og derfor ville de ikke ha behov for renovasjonstjenester.

Svaret overrasket dem.

– Vi fikk beskjed om at vi kunne ikke si opp. Det hadde vi ikke anledning til, men at de kunne endre det til hytte- og fritidsrenovasjon. Har du hørt sånn tull, sier et opprørt ektepar.

Bare om det var ubeboelig

I vedtaket som er datert 25. juni 2014, står det også at de kan få fritak hvis de dokumenterer at boligen er ubeboelig.

–Jeg var i kontakt med Innherred Renovasjon, og der sa en saksbehandler at jeg måtte ta bilder, så kunne de vurdere om vi kunne innvilges fritak. Kan et renovasjonsselskap ha kompetanse til å vurdere om en bolig er beboelig eller ikke, spør Ella.

Ikke bare å leie ut

Nå har det snart gått tre år siden vedtaket og ekteparet Nordli blir ikke noe mindre provosert som åra går. De har nå betalt over 1 300 kroner i året for en tjeneste de ikke vil ha, og som heller ikke Innherred Renovasjon leverer fordi de også har hentet inn avfallsdunkene.

–Jeg forstår at vi skal betale for vann og avløp, for der er det tross alt gjort en jobb med å ordne det meste inn til huset, men denne renovasjonsavgiften forstår jeg ikke, sier Jorulf.

– Men hvorfor står huset tomt, dere kunne sikkert ha fått leid det ut?

– Det har vært en arveprosess siden mor døde for to år siden, men det er ikke det som er saken her. Vi synes Innherred Renovasjon tar seg til rette, så får det ikke hjelpe at de viser både til lov og forskrift, sier Jorulf.

Viser til forskriften

Innherred har vært i kontakt med Innherred Renovasjon, og de gjentar mye av det samme som ekteparet Nordli har blitt fortalt.

På samme måte viser de til § 2.6 i renovasjonsforskriften som sier at «Dersom det er klart urimelig å pålegge hytte-/fritidsrenovasjon, kan kommunen gi fritak». Med klart urimelig menes at eiendommen må være ubebygd eller i en slik forfatning at den ikke er beboelig.

Videre skriver de i epost at Innherred Renovasjon har ikke hjemmel til å gi fullstendig fritak, men at dette er opp til kommunen, men de påpeker at dette er svært sjelden innvilges hvis ikke boligen er ubeboelig.

De viser også til at de ikke har fått noen klage fra ekteparet Nordli etter vedtaket i 2014.

Kan forstå reaksjonene

– Jeg mener jeg har hørt om et par tilfeller hvor noen har klaget, men jeg kan ikke på stående fot huske hvordan deg gikk.

Det sier Alf Magnar Reberg. Vi får tak i ham en i en pause på rådsmøtet for Falstadsenteret.

Varaordføreren sier det blir vanskelig for han å kommentere en konkret sak når vi forteller hva det gjelder, men at han kan gå så langt som at han skjønner at folk kan stusse enkelte ganger.

– Renovasjonstjenesten er bygget opp for å håndtere avfallet vi produserer, så i den sammenheng så blir jo sammenligningen med ledningsnettet ikke så dum. Men som sagt, det blir vanskelig for meg å si noe mer så lenge jeg ikke kjenner saken bedre, sier Reberg.

Kommunen vil neppe overprøve

Rådmann Ola Stene sier han i farten ikke kan komme på at de har hatt noen klagesaker som kommunen har fått på sitt bord vedrørende fritak, men han antar det skal noe helt spesielt til hvis kommunen vil overprøve Innherred Renovasjon sitt vedtak.

– Det er de som sitter på kompetansen, så derfor er jeg rimelig trygg på at de behandler dette innenfor de lovverk som gjelder. Noen kan sikkert oppleve dette som urimelig enkelte ganger, men det får vi ikke gjort så mye med.

Derfor kan det tyde på at Ella og Jorulf Nordli må leve med sin frustrasjon, men som de sier når vi tar farvel på trappa:

– Det er på mange måter en prinsippsak. Planen er å selge småbruket etter hvert, og da blir vi ferdig med hele saken. Men, vi antar at vi ikke er de eneste som kan blir provosert over det offentlige regelrytteriet til tider, sier ekteparet.