16. mai brøt bøndene forhandlingene med staten i jordbruksoppgjøret. Årsaken var at avstanden mellom krav og tilbud var altfor stort.

Bøndene sitt forlangende var på cirka 1,4 milliarder kroner, mens staten sitt tilbud var på drøye 400 millioner kroner.

18. mai hadde bondelaget invitert til samling i Glassgården på Magneten, for å fortelle lokalpolitikere, presse og andre interesserte om sin misnøye med den sittende regjeringen.

Leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Borgny Grande, hadde tatt turen fra Grong og var langt ifra imponert over tilbudet fra staten.

Hun var tydelig at regjeringen ikke hadde fulgt opp Stortinget sitt vedtak om å gi bøndene et inntektsløft for å tette gapet fra tidligere år.

Ifølge fylkeslederen så har den jevne arbeidstaker i Norge fått tilbud om en lønnsvekst på 16. 000 kroner årlig. Derfor har bøndene krevd 31.000 kroner for å tette lønnsgapet, men i stedet tilbyr staten 8.000 kroner.

–Det er nærmest skammelig, tordnet Borgny Grande.

Landbruket bidrar til levende bygder og åpne landskap, så derfor handler ikke jordbruksoppgjøret bare om kroner og øre.

–Nei, vi snakker like mye om distriktspolitikk. Denne gangen ønsker vi å ha fokus på de mindre brukene i Nord- Norge og på Vestlandet. Klarer ikke de å drive lønnsomt, så blir de kanskje nødt til å legge ned driften. Det kan i verste konsekvens bety fraflytting og utarming av bygdesamfunn. Er det slik vi vil ha det, spør Eskild Brenne, leder i Åsen Bondelag.

Fylkesleder Grande var derfor tydelig på at tilbudet fra staten ikke kan godtas. Skal bøndene henge med i utviklingen så må det investeres i nytt og moderne utstyr. For å få til dette så må det derfor legges til grunn for et betydelig inntektsløft. Alternativet kan være en rasering av landbruket.

Unge og satser

Inne ved veggen sto det tre unge karer og lyttet til det som ble formidlet fra podiet, og det var tydelig at trioen var enig i mye av det som ble sagt.

Håvar Skjesol, Jon Anders Hammer og Erik Undlien er alle tre gårdbrukere i Åsen.

De har ingen problemer med å være enig med fylkeslederen i at staten må legge mer penger på bordet.

–I Åsen er det mange yngre som har tatt over farsgården i løpet av de siste 10 år. Mange har også foretatt store investeringer i nye fjøs og melkeroboter blant annet. Dette krever forutsigbarhet fra myndighetenes side, så vi vet hva vi har å forholde oss til, men vi kan vel ikke si at vi opplever det nå.

Det sier Erik Undlien. Han er bare så vidt passert de 30, men tok over gården da han var bare 24 år. Siden den gang er det bygget nytt fjøs, og med ny melkerobot og ditto inventar for øvrig så ble prislappen på rundt fem millioner kroner.

–Skal vi henge med så må det satses, men det betyr også at staten må være med å bidra. Nå kan vi prise oss lykkelig over at renta er så lav, men det kan jo snu en gang, sier den unge bonden.

Undlien antar at det er rundt 25 unge bønder som har tatt over i Åsen de siste årene, og mange satser friskt på en framtid som bonde.

–Det er kanskje bankene som bør skjelve mest over et slikt tilbud. Hvis dette blir resultatet og renta går opp, så kan det bli mange bønder som får problemer, advarer Håvar Skjesol.

Flere aksjoner

Men bøndene har ikke tenkt å nøye seg med en fredfull markering – slik som den på Magneten torsdag formiddag.

I går leste vi om blokaden som bøndene gjennomførte mot grossistlagrene til Norgesgruppen, Coop og Rema over store deler av landet.

Aksjonen ble avsluttet allerede klokka ni fredag morgen, og i etterkant uttalte bondelagets leder, Lars Petter Bartnes, at de hadde oppnådd det man ønsket.

Tirsdag møtes altså bønder fra hele landet i Oslo, hvor markering på Løvebakken står på programmet. Fra vårt fylke er det meldt at omtrent 35 personer vil ta turen til hovedstaden.

16. juni skal landbruksoppgjøret opp til endelig votering på Stortinget. Det betyr at bøndene har kort tid på seg til å overbevise det nødvendige antall politikere om at tilbudet fra staten ikke holder mål.