- Om situasjonen vedvarer vil dette gå ut over tilliten til rettsvesenet, sier sorenskriver Lisa Elin Bech (Namdal tingrett), sorenskriver Ivar K. Iversen (Inntrøndelag tingrett) og jordskifterettsleder Anbjørn Næss.

Lederne i de tre domstolene i Nord-Trøndelag roper et kraftig varsku på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen. De tre domstolene er pålagt å spare i overkant av 600 000 kroner i 2017.

Saker hoper seg opp

- En slik innsparing er ikke mulig uten bemanningsreduksjoner. Dette vil kunne ende med at saker hoper seg opp i de tre domstolene, med de konsekvenser dette vil få for behandlingen av straffesaker og sivile saker, skriver domstollederne i et brev til medlemmer av stortingsbenken Nord-Trøndelag.

Når ikke måltall

Tingrettene i Nord-Trøndelag har over år greid å ha en saksbehandlingstid innenfor måltall satt av Stortinget, er det nå i ferd med å gå i feil retning. Måltallene ser ikke ut til å bli nådd i 2017.

Domstol-lederne peker på en skjevhet som har oppstått i straffesakskjeden. Som eksempel vises det til at politiet ble styrket med 50 påtalejurister i 2015, uten at det ble gjort noen med bemanningen i domstolene.

Jobber lengre dager

- Så langt har domstolene klart å ta unna økt arbeidsmengde ved å bli mer effektive, prioritere hardere og ved at dommerne arbeider mer. Denne effekten er i ferd med å bli uttømt, advarer domstol-lederne. Undersøkelser viser at dommerne arbeider i gjennomsnitt 25 prosent over normal arbeidstid for å få sakene unna.

- Dette kan ikke vedvare, skriver sorenskriver Lisa Elin Bech (Namdal tingrett), sorenskriver Ivar K. Iversen (Inntrøndelag tingrett) og jordskifterettsleder Anbjørn Næss (Nord-Trøndelag jordskifterett).

Enda mer sparing

Det stopper ikke med kravet om å spare inn 600 000 kroner i 2017. På toppen av det hele er domstolene pålagt å gjennomføre den såkalte avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen).

Regjeringen har varslet at denne reformen er kommet for å bli, og det medfører en budsjettreduksjon på 33 millioner i domstoladministrasjonen. For Nord-Trøndelag vil også dette føre til konsekvenser og måtte føre til bemanningsreduksjoner.

Misvisende begrep

- Som domstolledere har vi forståelse for at det stilles krav om effektivitet i domstolene. Likefullt fremstår ABE-reformen som et lite hensiktsmessig tiltak. Domstolene styrer ikke saksinngangen. Kravene til riktige avgjørelser innen rimelig tid styrer saksbehandlingen, skriver domstollederne og minner om at de økonomiske rammer de er tildelt i alt vesentlig er bundet opp i lønn og husleie.

- Det er derfor ikke mulig å gjennomføre kutt ved å bli mer effektive slik ABE-reformen legger opp til. Hele begrepet ABE-reform er derfor fullstendig misvisende for domstolenes sin del.

Stortingsvedtak i juni

Domstoladministrasjonen har i sitt innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2017 bedt om en styrkning av domstolens budsjett med 34,1 millioner kroner årlig, tilsvarende 28 dømmende årsverk. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.