Eks-verdalingen Trond Lundemo (61) har gitt ut diktsamling igjen. I «Brytning» møter vi opprørt hav, skjær og klipper, men også åpent og stille vann. Fra sin base i Natlandsveien i Bergen har han tatt nye steg som lyriker.

I 2005 overrasket Trond Lundemo mange med å gi ut diktsamlingen «Jakten på lyset» på Forlaget Norske bøker. Her fikk folk oppleve en poetisk og reflekterende side ved Lundemo. Det var slettes ikke alle som var klar over at han var en poet. 12 år senere beskriver han seg selv på den tiden som «nyfrelst og rett på» med tanke på skrivingen.

–Jeg skriver kanskje bedre i dag, antyder Lundemo litt beskjedent.

Forut for «Jakten på lyset» var det nummerert før bokutgivelse på Cappelen forlag, men forlagsverdens irrganger er uforutsigbare. Det ble gjorde et hallingkast i siste runde fra forlaget. Tilbake stod Trond Lundemo med lovordene, men slettes ikke ribbet for inspirasjon. Diktkammeret på Dagbladet.no ble flittig brukt som et fristed og kilde for videre utvikling i poesiens kunst.

–Jeg har blitt takket av flere forfattere for mine bidrag der, forteller Lundemo.

Oppsummert har han to ganger blitt valgt ut som månedens poet på Diktkammeret, og hele 20 ganger var Lundemos dikt med i finalerunden.

–Det synes jeg ikke er så verst, iallfall er det en bekreftelse på at det holder mål.

Han har også hatt dikt på trykk i Samlagets jubileumsbok: «Å våga seg ut i ord.»

Idrett og gruvearbeid

Trond Lundemo vokste opp i Volhaugen. Slettes ikke alt i barne- og ungdomsår går under kategorien gylne øyeblikk. Lundemo innrømmer at det tidlig ble problem på skolen, og han hadde lite respekt og alt og alle. Det kunne ende med slåsskamper. Som 15-åringen ble det å reise til sjøs, men han kom etter hvert tilbake og kom inn på idrettslinja på Risøya Folkehøyskole utenfor Tvedestrand.

Vinteren 1976/77 dro han til Svalbard og arbeidet som gruvearbeider, og etter det to år som hjelpearbeider på plattform i Nordsjøen. Så gikk ferden videre til Bergen og et vikariat på en internatskole som idrett-aktivitør. Det førte i sin tur videre til treningsmiljø og et helsestudio i Bergen som Lundemo var daglig leder for. Her kan vi også legge til at Lundemo har en NM-tittel i benkpress (eldre veteran).

Livet har vært en kontrastfylt reise. Men Lundemo har alltid kommet seg videre. Etter at han fikk en sønn, ble det en rettesnor i livet.

–Jeg har vært alene med ham siden han var sju år. Det har gått veldig bra, og Tommy (23) holder nå på men en master matematikk ved Universitetet i Bergen, forteller Lundemo.

Mange vil huske at Tommy har gjort seg bemerket i kickboksermiljøet i Bergen, med blant annet norgesmestertittel.

Hva savner du fra Verdal?

–Ja, ja det er mye. Varmen fra mange fine folk.Hva savner du minst?

–Bygdedyret og innfulheten som kan finnes i bygdesamfunnet savner jeg ikke. Derfor må også varmen være der, som en motvekt. Men nei, jeg er ikke bitter på bygda .Ditt beste minne?

–Det er ungdomstiden med fotball og kamerater. Og naturen, jeg brukte områdene i Volhaugen mye. Når jeg bodde der den siste perioden i 90-årene dreide mye seg om travsporten og de greiene rundt den.Hva skal til for at du bosetter deg i Verdal?

–Jeg kommer fra Oklan gård, som jeg drev i 10 år. Jeg har mye slekt i Verdal, og jeg holder døra litt på gløtt. Samtidig drømmer jeg et varmere sted. Jeg plages litt av været her i Bergen...