Vinder fra øst, knallblå himmel. Det er topp forhold for å fange trekkfugler i nettene som er satt opp i buskaset. Lord of the rings, kaller de seg. De er fugleinteresserte fra Verdal og Levanger lokallag av Norsk Ornitologisk Forening. De har drevet hobbyen til nivået autoriserte ringmerkere.

Bare for nerder?

–Dere tror kanskje vi som holder på med dette er litt nerdete? spør Arnstein Indahl. I dag har en biologiklasse fra Verdal videregående skole kommet til feltsta-sjonen. Her får de informasjon og hvordan ringmerkingen skjer i praksis.

Svaret på nerdespørsmålet overrasker kanskje: Når det gjelder medlemskap, er fotball verdens største hobby. Nest etter kommer fuglekikking. Norsk Ornitologisk Forening er en del av Birdlife International, og der er det 15, 8 millioner medlemmer. Bare i England er det flere millioner medlemmer. I USA, Tyskland, Frankrike, Sverige og Russland vokser interessen jevnt og Norge følger samme trend.

Indahl fremhever at fugler er en krevende, men svært fascinerende og interessant hobby.

–Du blir aldri utlært. Men det er det som også er kjernen. Det er en helt fantastisk hobby, ikke minst det med å ringmerke. Det er spennende, for du vet aldri hva som henger i nettene. Så har vi et fellesskap og det handler om kunnskap.

Fem – seks gram

Inn gjennom døra på feltstasjonen kommer Trond Sørhuus med en smått eksklusiv fangst.

–Nei, har du sett! Norges minste fugl, utbryter Indahl.

Fuglekongen er ikke hverdagskost i nettene, og beskrives som en «lekker sak». Med størrelse på cirka ni centimeter er den også blant verdens minste og kan i størrelse sammenlignes med mellomstore kolibrier. Med vekt på rundt fem gram veier den ikke stort mer enn en krone.

Indahl referer til professor Svein Haftorn som beskrev en padde-art som har spesialisert seg på å spise fuglekonger når de kommer til en vannpytt for å drikke.

Skoleklassen har beveget seg over til nabolokalet, der Inge Hafstad ringmerker fuglene etter hvert som de bringes inn i små, hvite tøyposer. Gransanger, grønnsisik, gråsisik, gulspurv... Hver fugl får sin ring med eget nummer før de igjen slippes ut til friheten gjennom ei lita veggluke i ringmerkerommet.

Miljøkunnskap

Det er blitt ringmerket over 2000 fugler på Ørin i år, og det betegnes som et av de bedre årene ornitologiforeningen har hatt. Ringmerkingen er en del av et internasjonalt samarbeid og drives i vitenskapelig øyemed. Det er bare erfarne, autoriserte ornitologer som får lov til å drive med dette. Det er Direktoratet for naturforvaltning som gir lisens til personer og grupper til denne oppgaven.

Tradisjonelt er ringmerking brukt for å øke kunnskapen om fuglenes bevegelser. De vanligste spørsmål man har ønsket svar på har vært hvor fuglene overvintrer, hvor trekkveiene går, viktige rasteplasser og dødsårsaker, hvor lenge fuglene lever og når og hvor raskt de forflytter seg.

Etter hvert som denne grunnkunnskapen om artene har blitt bedre, har også målene med ringmerkingen blitt mer nyanserte. Studier av for eksempel endringer i bestandene har gitt ringmerkingen nye mål og nytt innhold, og er i dag et viktig bidrag i miljøovervåkingen.

Frol-løvsangeren

Et eksempel som Arnstein Indahl kan fortelle om handler om en løvsanger som ble merket i Frol 6. august i 2013. En måned senere fløy den i et nett ved Gibraltar, før den dagen etterpå på nytt ble registrert i Markokko. Ett år senere, den 6. juni i 2014 var fuglen tilbake i Frol. Neste og siste gang denne sangeren ble registrert var i 2015. Da gikk fuglen i en felle i Nakuru i Kenya og fikk statusen «killed by hunter».

–At trekkfugler blir fanget for mat er en tradisjon i enkelte land, og er en av mange trusler som fugler utsettes for. Klimaendringene er spennende å følge med på, for det skjer endringer. Fugler er en av de første indikatorer. Naturen er heller ikke stabil, den endrer seg, sier Indahl.

Alt er ikke entydig. Selv om det i sommer var et rav ruskende dårlig vær og en kunne lure på om det var insekt i lufta, greide for eksempel løvsangeren seg bra. Da har det vært en verre utvikling for heipiplerke, blåstrupe og gjøk. De to siste årene har gjøken vært på sterk tilbakegang. Her ser ornitologene at heipiplerka har begynt å komme tidligere, og dermed kommer så langt i hekkingen at gjøken, som legger egg hos den, ikke rekker å komme tidsnok.

Dronningen fra øst

Mens Arnstein Indahl forteller om sammenhengene i naturen, kommer et kauk fra Trond Sørhuus som har inspisert fuglenettene. Noe er på gang. Inn i ringmerke-rommet kommer han på nytt med en av de hvite posene.

–Halleluja! Det der er Uralfjellets dronning! utbryter Arnstein Indahl.

–Vi har fanget bare én før i år, ingen i fjor. Nå er dere med på noe stort!

Det er en gulbrynsanger som har fløyet i nettet. Gulbrynsangeren er en aldri så liten yndling blant ornitologene. Fuglen hekker ikke i Norge i det hele tatt og kan sees her bare om høsten. Sangeren hekker fra Petsjora og Ural østover gjennom hele Sibir. Hekkeområdet har ekspandert vest for Ural de siste tiårene. For ornitologene er det et spenningsmoment om fuglen i etter hvert også vil hekke i Norge.

Kunnskapsdeling

Informasjonen om gulbrynsangeren loggføres og blir rapportert inn i det internasjonale registeret over ringmerkede fugler. Ørin er med andre ord en viktig brikke i den internasjonale overvåkningen av fugler og derigjennom også klimaendringer.

Ornitologene opplever økt interesse for det som skjer på Ørin. Lærer og lektor Ragnhild Baglo kommer gjerne igjen.

–Jeg tror elevene var riktig så fornøyde med opplegget, og læreren synes fuglemerking er topp.

Arnstein Indahl kvitrer tilbake:

–Vi vil gjerne formidle kunnskapen vi har.

91149117

tor.ole.ree@innherred.no