Jaktprøven var en ren formalitet for den sindige 20-åringen fra Forbregd Lein, men i forrige uke handlet det om en enda viktigere prøve: To års læretid er unnagjort, og Kristian Nessemo skulle gjennom sin eksamen i tømrerfaget.

Dommen kom for en uke siden, og prøvenemnda var ikke i tvil. Kristian Nessemo hadde levert en sjelden god fagprøve - og kan med rette kalle seg tømrer:

Uvanlig sterkt

–Det Kristian presterte var sjelden bra. Jeg har vært med i prøvenemnda i 16-17 år nå, og det han leverte er noe av det aller, aller beste jeg har sett. Det er en av de to beste prøvene jeg har vurdert, og kanskje er den på helt øverst på seierspallen. Toppkarakteren var udiskutabel, sier Odin Granheim, som utgjør prøvenemnda sammen Roger Helgesen.

Kristian var spent før dommen falt, men hadde nok innerst inne en god tro på at dette hadde gått rett vei. Etter to år på skolebenken, er en like lang læretid gjennomført hos byggmester Kvernmo AS. Og der skal han fortsette å jobbe.

–Jeg har fått løfte om fast jobb dersom fagprøven gikk greit. Det gjorde den altså, og jeg veldig tilfreds med å fortsette hos Kvernmo. Her har jeg gått en god skole, arbeidsmiljøet er prima og jeg trives utmerket på jobben, forteller den sympatiske unggutten.

Som bestefar

Rune Kvermo hos arbeidsgiveren bekrefter at Kristian Nessemo er mer enn ønsket med videre. Prosjektlederen legger ikke skjul på at «Slike gutter, det vil gamle Norge ha». Kristian Nessemo er ikke bare en dyktig fagmann, han får de beste skussmål som kollega og samarbeidspartner:

–I tillegg til å være meget flink, er Kristian en trivelig, omgjengelig og pålitelig kar. Det å gå opp til fagprøven krever virkelig sitt, men Kristian klarte brasene med glans, sier Rune Kvernmo, og legger til at ungguttens bestefar har jobbet for firmaet i mer enn en mannsalder.

For å kunne kalle seg fagmann i tømrerfaget, må du bevise både praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper. En ting å være en teknisk god tømrer, kandidatene må også vise at de kan planlegge oppdraget, beregne materialbruk og tidsforbruk og gjennomføre fra a til å.

Ivrig jeger

–Det var knapt en svakhet eller feil å finne i Kristians prøve. Han var rolig og målbevisst gjennom hele oppgaven, og samme hva vi spurte om - kom svarene på strak arm. Samtidig viste han til fulle at han er svært interessert i faget, han er vitebegjærlig og søker hele tiden forklaringer.

En travel tid er endelig over, og Kristian Nessemo har fått koblet av med det han liker alle best på fritiden - jakt og friluftsliv. 20-åringen er en ivrig jeger - og oppsøker Vera-traktene enten det skal jaktes på elg eller fugl. Sist helg var det rypejakt med kompiser, og med nyanskaffet hund.

–Jeg har skutt en elg, men egentlig liker jeg best å jakte på skogdue, gås eller rype. Det er godt å komme seg ut i naturen, spesielt på denne tiden av året. Jeg skjøt vel fem ryper i Vera siste helga, men det er ikke det store. Rypeåret blir neppe mer enn halvbra, mener Kristian Nessemo.

Sjekk tellingene

Jakttid for rypejakt er fra 10. september til utgangen av februar - mens det er ytterligere to uker i de tre nordligste fylkene. Rypene finner du i nær sagt alle fjellområder i Norge og det er mange muligheter for å få kjøpt jaktkort eller å leie terreng.

Om du ikke har tilknytning til et spesielt område og er ute etter å finne et sted å jakte er internett en god ressurs. Ifølge jaktglede.no er det et smart tips kan være å sjekke opp tellingsresultater i området - eller i nærliggende områder. Ofte er det slik at en må søke om jaktkort eller rypejakt til leie lenge før årets tellingsresultater foreligger, og da er fjorårets jakt og tellinger det eneste man har å gå på.

Skifter til hvitt

Det finnes mange teorier på hvor rypene holder til. Mange rypejegere velger å gå litt rundt omkring i forskjellig typer terreng. Finner du et kull, er sannsynligheten stor for at de andre rypene også ligger i tilsvarende terreng. En generell regel er at rypene i godvær holder til høyere i terrenget enn i dårlig vær. I vedvarende tåke trives også rypene i tåkebeltet.

Utover senhøsten vil rypene skifte fjærdrakt. Dersom det bare har kommet litt snø - som igjen har delvis smeltet - kan en oppleve flekkjakt. Når forholdene er slik at det kun er noen få steder med snø og rypa er blitt hvit, kan en komme over enorme flokker på de få snøflekkene. Rypene trykker best tidlig i jaktsesongen. Samtidig vil en se at hele kullet tar til vingene samtidig, mens en tidligere i større grad får gjenliggere etter at rypekullet har fløyet.

Rypa er ingen god flyger, og flyr gjerne så kort som mulig. Spesielt tidlig i sesongen vil en se at rypene bare flyr noen hundre meter. Det er da svært fristende å gå rett på kullet. Likevel anbefales det å vente litt før en går på – la rypene få tid til å roe seg før du går på. Da øker sjansene for utbytte. Går du på støkkjakt etter lirypa tidlig i sesongen, kan det være vanskelig å få fuglen på vingene.