Trond Magne Okkenhaug, født 28. juli 1936 av foreldre Margrethe, født Bjørken, og Trygve født i Opheim.

Trond ble født på Rostad ungdomsheim på Inderøya, der hans far var gårdsbestyrer. Trond var nest yngst i en søskenflokk på fem.

I 1942 flyttet familien til Holme søndre i Verdal, som far Trygve hadde kjøpt i 1937. der fikk Trond gode og trivelige oppvekstår. Gikk på Sjøbygda skole, konfirmert i Stiklestad kirke av prost Sætervik i 1950, så framhaldsskole på Øra, og i 1953 til Sund folkehøgskole.

Trond hadde lyst til å se seg om i Norge. Han fant en annonse om sommerdreng ved Sørfjorden i Hardanger. Der var han i 5 måneder, og la igjen noe av sitt hjerte der, så ca. hvert 5. år gjennom hele livet var han og Margit til Hardanger på besøk.

Rett fra Hardanger gikk veien over til Tomb landbruksskole i Råde i Østfold. Foreldra til Trond og andre ville at han skulle bli veterinær eller landbrukskandidat fra Ås, men det ville ikke Trond.

Han ville bli bonde, og våren 1956 forlot han Tomb med en sølvpokal som beste elev.

Så gikk veien til befalsskolen i Bergen og ente opp i militærpolitiet som løytnant, med 7-8 repetisjonsøvelser.

I 1959 gikk han et kurs på Landbruksteknisk Institutt i Sparbu og arbeidet hjemme på Holme til våren 1961, da Jon A Rostad på Trones gård kom og ville ha hjelp av Trond. Gården var da brent ned, så der skulle gården gjenoppbygges og jorda drives. Fire interessante år hadde han på Trones. Midtvinters disse åra var han på regnskapskontor på Øra, og leda kontoret siste tiden han jobba der.

I 1961 kom Margit inn i bilde, og de gifta seg i 1963 i Stiklestad kirke. Så kom fire barn fra 1965 – 1972, Tor Olav, Gunhild, Anne og Mari.

I 1964 drev han Tokstad gård til bror Torvald overtok, og i 1965 starta forpaktninga av Moksnesgården på Stiklestad, og fire gode år hadde de der.

Så i 1968 overtok han Opheim etter ugift onkel som levde fortsatt på gården med husbestyrerinne og gårdskar. Her fikk Trond bli en skikkelig bonde.

Han starta opp med restaurering av hus, grøfting og planering av jorda, bygde kjørbar veg nedover Karidalen til jordet nede ved elva. Og ikke minst ugressbekjempelse, som har fulgt han til siste slutt.

Opheim ble en representativ gård som gjennom åra ble åpna for mye folk som også fikk servering. Islandske bondelag, russiske statsmenn, utrolig mange amerikanere, busser med norske turister og skoleklasser.

I tillegg til arbeidet på gården, var det mange som ville gjøre nytte av hans evner og kunnskap. Alt i 1965 ble han formann i Verdal landbrukslag, formann i jordstyret og i landbruksnemnda, i kontrollkomitéen og forstanderskapet i Sparebanken, formann i rådet og styret for Sund folkehøyskole, medlem i revisjonsutvalget og styreformann i Verdal samvirkelag. Styreformann i Trøndermat, og i Bøndenes salgslag. Styreformann og æresmedlem i Verdal historielag, i Verdal museum, og gjennom lag i Nesskretsen stilte han opp. Han sparte seg ikke og var en god støtte for Margit i alt det ho var med i mellom annet Vuku kirke, i avholdslaget, i misjonen og i Ness sanitetslag. Han var god å spørre til å bidra til underholdning.

Det som har opptatt tiden hans i pensjonistdagene er slektsarbeid. Han har samlet alle døpte i Verdal fra 1700-tallet og fremover i tid, så langt han har lov, og lagt det inn på data med alle opplysninger han finn om personene. Mang en amerikaner og nordmenn på leting etter slekt har fått hjelp av Trond.

Innimellom alt arbeid tok han seg og noen ferieturer med familien, til Telemark, Hardanger og Sverige. Og etter hytta kom opp i 1977 ved Guddingsvatnet, ble det mang en kvelds- og helgetur dit. I de senere åra kobla han mer ut gårdsarbeidet og han og Margit drog på lange ferieturer til slekt i Sør-Norge, til Nord-Norge, utenlandsturer og da spesielt til Gran Canaria.

Trond var sterkt bundet til slekta si og holt god kontakt langt utover i slektsledda.

Trond var glad i lek og moro med barna, og det ble ofte harde basketak der han var bukk og bjørn. Leken kunne ende med at en av ungene skreik, da Trond var konkurransemann og gav seg ikke med det første. Fotballkamp i hagen, bading i elva eller ved Guddingsvatnet, og bordtenniskamper i kjelleren, var artige aktiviteter de minnes med glede.

Spørrekonkurranser og andre spill har det alltid vært mye av, og Tronds enorme kunnskap gjorde at han var vanskelig å vinne over.

Trond var en alt-mulig-mann, og kasta sjelden eller aldri noe. Det kunne bli bruk for det! Han reparerte alltid det som gikk i stykker.

Han var framsynt, så nye ting i landbruket innførte han mange år før andre kom etter.

Selv om det var mye lek og moro, fikk ungene lære gårdsarbeid, og da var det grundig opplæring, det skulle gjøres skikkelig og det ble en fin start på arbeidslivet. Han var stolt og glad at det gikk ungene bra. Også de ni barnebarna satte han høyt i deres utvikling i evner og oppførsel.

En god ektemann, far, svigerfar og bestefar er borte og blir sterkt savnet av alle. Vi takker for gode år i sammen og lyser fred over minnet.

Familien