For cirka 77 år siden ble jeg kjent med Louis! Han var elektriker og jobbet hos Ertsaas & Weie sammen med sin storebror, Sven. Dette var to, noe eldre gutter enn meg, men de pratet alltid med ei lita jente i Holthegården når de var på jobb der. Anderssons-brødrene var kjent i bybildet, de var faste elektrikerne som vi hadde i «Brødrene Holthes Mek. Verksted og Vognfabrikk», ved Torvet. Alt av strøm, ledninger og koblinger innen elektrisitet var det disse to som hadde ansvaret for hos oss.

Etter som tida gikk og vi ble eldre, ble vi til slutt nesten «like gamle», brødrene og jeg. Sven døde for noen år siden, men Louis var ofte å se i byen helt til for ikke så lenge siden, der han gikk rundt, stoppet opp for å se hva som «var på gang» av bygging og forandringer og om han kjente noen av de som befant seg i byen og når det ble en prat med han kunne han fortelle i detalj diverse hendelser fra gamle dager. Han visste hvor alle bodde, hva de jobbet med og hadde mange spesielle historier og fortelle fra den gang han var i jobb og kunne oppleve mye på et besøk til Levangers innbyggere.

Louis svar en rettskaffen mann og var nøye med at det han fortalte stemte med virkeligheten! Han fant mye i lokal-avisa og i bøker om og fra Levanger, som ikke stemte med fakta, men han gjorde ikke noe med det.

Han var humoristisk og kunne fortelle om både morsomme og triste episoder som han hadde vært vitne til. Hukommelsen var god og jeg hørte at det stemte med mye av det som jeg hadde fått av informasjon om, fra mine forfedre opp gjennom åra.

Louis var en ekte Levangerpatriot, og hadde mye å si om hvordan byen hadde blitt forandret opp gjennom tidene. Alt var ikke til det beste mente han. Vi var begge to fra «Ner-by’n» og jeg husker også hans mor som var et arbeidsmenneske og som også var god til å fortelle.

Jeg møtte Louis av og til på Magneten, der han også gikk og speidet etter noen kjente og å prate med. Her hadde vi også noen fine pratestunder og det var han som førte samtalen på sitt lune vis.

Etter hvert nå, blir det flere og flere som jeg savner, av de som har og hadde tid til å «ta en prat», og ordet «husker du», kan jeg snart ikke bruke med noen av de som jeg treffer. Det kunne jeg bruke når jeg pratet med Anderssons-brødrene!

Jeg vil huske deg Louis som en god venn som det alltid var interessant å møte, høre deg fortelle og vi ble alltid enige om sakene som vi drøftet!

Hanne Holthe Munkeby